Hva som skjer med barnet ditt hvis du dør før barnet fyller 18 år, styres først og fremst av lov om barn og foreldre (barneloven) og derfor vanligvis uavhengig av barneverntjenesten, selv om barneverntjenesten ved bruk av lov om barneverntjenester kanskje i en akutt fase kan bli forespurt om å sikre barnets omsorg.

Hvordan foreldreansvaret, den juridiske bestemmelsesretten over barnet i en del sentrale spørsmål, er ordnet, er styrende for hva som skjer med barnet ved foreldrenes dødsfall.

Gifte foreldre har automatisk delt foreldreanvar. 

Foreldre som er samboende på det tidspunktet felles barn blir født, har også automatisk felles foreldreansvar.  Den gjenlevende av foreldrene får da automatisk foreldreansvaret for barnet, og barnet fortsetter å bo fast hos gjenlevende forelder. 

Ugifte foreldre som flytter sammen etter at barnet er født, får ikke automatisk delt foreldreansvar, men kan avtale dette.  Avtalen må registreres hos folkeregisteret for å være gyldig. 

Foreldre som ikke har bodd sammen, har på samme måte felles foreldreansvar bare i det tilfellet de selv har sørget for å skrive under særskilt erklæring om at de ønsker felles foreldreansvar for felles barn, eller det via rettsak er avgjort at foreldreansvaret skal være delt.  Privat erklæring må sendes folkeregisteret for registrering for å være gyldig.

Når foreldre derimot ikke er gift eller samboende, og det ikke er inngått avtale/foreligger dom om delt foreldreansvar, har mor automatisk foreldreansvaret alene fra barnets fødsel av. Foreldrene kan også nå avtale ved skriftlig melding på særskilt skjema til folkeregisteret at de likevel skal ha delt foreldreansvar.

Når barnets mor og barnets far ikke har delt foreldreansvar, barnet bor hos mor, og mor dør, vil barnet inntil videre bli stående uten noen som har foreldreansvar for barnet, og barnet kan ikke bo fast hos noen som ikke har/har del i foreldreansvaret.   Den eller de som ønsker foreldreansvaret må derfor henvende seg til tingretten der barnet bor.

Dette er aktuelt for gjenlevende forelder som ikke har del i foreldreansvaret og ikke bor fast sammen med barnet ved tidspunkt for dødsfallet for den av foreldrene som bor fast sammen med barnet.

Det kan også være aktuelt for andre; besteforeldre, søsken av avdøde/gjenlevende eller andre som måtte ønske å få foreldreansvaret for barnet.

Før retten avgjør hvem som skal ha foreldreansvaret, skal barnets nærmeste slektninger ha mulighet til å uttale seg. Dersom barnet er fylt 7 år, gjelder retten til å uttale seg også barnet selv. Har avdøde foreldre på forhånd skriftlig gitt uttrykk for hvem vedkommende ønsker skal ha foreldreansvaret for barnet sitt i tilfelle dødsfall, sier barneloven at retten bør legge vekt på dette.

Har foreldrene på et tidligere tidspunkt i felleskap skrevet en slik erklæring, og det ikke seinere foreligger annen erklæring, vil denne felles erklæringen veie meget tungt i retten.   Erklæringen bør oppbevares hos noen som foreldrene stoler på vil legge den fram for retten i tilfelle dødsfall.

Avgjørelsen i spørsmålet om foreldreansvaret vil være styrende for hvem barnet skal bo hos etter dødsfallet.

Dersom ingen melder krav om å få foreldreansvaret, eller alle som har meldt krav får avslag i retten, skal retten melde fra om dette til barneverntjenesten som da skal ta hånd om barnet etter lov om barneverntjenester.

Barneverntjenesten kan gi nærmere opplysninger om regelverket på dette feltet, og har også autorisert mekler som kan brukes i bestemte tvistesaker om barn etter barneloven eller i forbindelse med sak om separasjon/skilsmisse/samlivsbrudd.

Ta i tilfelle kontakt med barneverntjenesten for nærmere opplysninger.