Kommunebarometeret er sammensatt av 47 nøkkeltall med ulik vekt, og det er laget delindekser for 8 sektorer. For sektorene pleie og omsorg, grunnskole, barnevern, samt kultur og nærmiljø kom Oppdal svært godt ut. Det er lavest score for administrasjon og barnehage.
Delindeksen for administrasjon består av 5 nøkkeltall. Saksbehandlingstiden for byggesaker har blitt vektet med hele 30%, og det samme har energikostnadene i kommunale bygg. For begge disse nøkkeltallene kommer Oppdal dårlig ut. Det samme gjelder den administrative andelen av kommunens årsverk, som er vektet med 10%. For sykefravær (vektet med 15%) kommer kommunen derimot godt ut, og det samme når det måles hvor stor andel av kommunens netto driftsutgiftene som går til administrasjon og styring (15% vekt).
I 2009 var saksbehandlingstiden for byggesaker i gjennomsnitt 58 dager. Landsgjennomsnittet var 38, og det må være et minimumsmål. Problemet har vært manglende kapasitet på saksbehandlingen. Det har en periode rett og slett vært for mange saker i forhold til bemanningen. En økende klagemengde har ikke gjort det lettere. Det arbeides med å få til en annen bemanningskabal, og det er gode utsikter for å få ned saksbehandlingstiden neste år.
Oppdal har høye energikostnader i forhold til andre kommuner. Mens det i 2009 kostet 153 kroner pr kvadratmeter i Oppdal, var landsgjennomsnittet 116. Noe av dette kan selvsagt forklares med et mye strengere klima enn de fleste andre kommuner. Men det er ingen tvil om at kommunen har potensial for store ENØK-forbedringer. Dette har kommunestyret grepet fatt i, og lagt lista på 10% reduksjon i energiforbruket innen 2012. Her har kommunen en jobb å gjøre med å finne ut hvilke tiltak som gir størst effekt.
De stillingene i kommunene som regnes som administrative er stort sett de som hører til i de sentrale stabs- og støttefunksjonene, slik som servicekontoret, IT, personal- og økonomifunksjoner og sekreteriat. Det er rundt 27 årsverk som grupperes som administrative. Ved forrige omorganisering fant en ut at det ville være smart å sentralisere mange støttefunksjoner, slik at enhetene som drev med tjenesteyting fikk konsentrere seg om det de var best på. Det ytes god intern service, og en lavere bemanning sentralt ville gått ut over evnen til å drive tjenesteyting. En av grunnene til gode nøkkeltall innen pleie, omsorg og skole er at de har et apparat i ryggen som avlaster de for disse oppgavene.
At barnehagesektoren kommer noe dårlig ut i denne undersøkelsen skyldes to faktorer; et ganske høyt kostnadsnivå, og at det ikke blir gitt prismoderasjon til foreldre med lavest inntekt. Det er allerede tatt grep for å få ned kostnadene gjennom nedleggelse av Sildrevegen barnehage fra neste høst av. Kommunen har ikke inntektsgradert foreldrebetaling, og hvordan det offentlige skal drive fordelingspolitikk kan det være ulike meninger om. At barnehagesektoren drar ned i rangeringen, gir ikke et fullstendig bilde. Brukerundersøkelsen som ble gjennomfør i vår viste at foreldrene gir barnehagene gode karakterer. At barnehageplass kan tilbys på dagen, at foreldrene kan velge mellom ulike barnehager, og at alle grendelag har likeverdige tilbud er noe som ikke kommer frem. Dette viser at det er nødvendig å supplere slike undersøkelser med annen informasjon om tilstanden.
Les mer om undersøkelsen på hjemmesiden til Kommunal Rapport: