Riktig fyring, pipe og ildsted

Riktig fyring er avgjørende for god varmeutnyttelse og for å unngå pipebrann. Fyr ikke rundt, da slik rundfyring med ovnen full og trekken mest mulig gjenskrudd kan skape problemer og være farlig. Forbrenningen blir dårlig og det dannes bek i pipa, som kan ta fyr og føre til pipebrann. Slik fyring fører også til at mye forurensning slippes ut i lufta. Det kan også oppstå "forpuffninger" som kan føre til store sotskader i boligen. I verste fall kan karbonoksyd (CO) lekke ut i rommet og føre til forgiftninger og død. For å få god forbrenning trengs mye luft. God forbrenning betyr god varmeutnyttelse av brenselet, lite sot i pipa og lite utslipp av forurensninger i lufta.

Gode fyringsvaner er hyppig ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen. Det er dessuten viktig at det benyttes tørr ved. Tørr ved betyr også høyt varmeutbytte av det brenselet som du bruker, lite sot i pipa og lite forurensning. Frisk ved inneholder ca 60 % vann. Reduseres vanninnholdet til 20 %, blir varmeavgivelsen 2,5 ganger større.

Aller viktigst er det at vedovnen brukes til det den er beregnet for, og ikke som avfallsforbrenningsovn. Ovnen skal ikke benyttes til å brenne papir og annet rask. Benytt kommunens kildesortering er rådet fra brannvesenet. For din sikkerhet; benytt aldri tennvæsker av noe slag for å tenne opp i en ovn. Vi har mange eksempler på at dette har fått katastrofale følger. Tennbriketter beregnet til dette er et langt bedre alternativ.

Montering og vedlikehold av piper og ildsteder
Skal du installere ny ovn eller peis, må du finne et ildsted som passer til det varmebehovet du trenger i boligen. Kjøper du et ildsted som avgir mer varme enn du trenger, får du dårlig utnyttelse av brenselet og ofte sot og skader på pipa siden du må fyre med liten trekk.

Brann- og feiervesenet får stadig spørsmål om forskriftskrav for montering av piper og ildsted, f.eks. avstandskrav. Dette er det umulig å svare på, fordi dagens forskrifter fastsetter kun funksjonskrav. Dvs at alle elementpiper, ovner og peisinnsatser skal være typegodkjent, og det er leverandørens monteringsbeskrivelse for de enkelte produkt som gjelder. La helst fagfolk gjøre installasjonen, og forviss deg om at de kan reglene for slikt arbeid. Uansett skal en fagkyndig person godkjenne installasjonen.

Det er viktig at bygningseiere som har montert pipe eller ildsted tar vare på dokumentasjonen fra leverandøren og fra den som har montert eller kontrollert installasjonen. Denne skal kunne framlegges ved tilsyn for å dokumentere at ildstedet er godkjent og montert riktig.

Dessverre opplever vi stadig at selvbyggere eller håndverkere foretar alvorlige monteringsfeil. Feil montering kan ikke bare føre til brann, men kan resultere i at ildstedet ikke fungerer så optimalt som mulig med tanke på miljø og fyringsøkonomi. Forviss deg derfor om at monteringsanvisningen blir fulgt!

Brannvesenets feiing og tilsyn
Etter brannforskriften skal brannvesenet føre tilsyn med fyringsanlegg minst hvert 4. år. Tilsynet omfatter også kontroll med røykvarslere og slokkeutstyr. Forskriften stiller krav til røykvarslere og manuelt slokkeutstyr i bolig / fritidsbolig. Med fyringsanlegg menes ildsted, sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat der varme produseres ved forbrenning av fast, flytende eller gassformig brensel, inklusiv røykkanal (pipe) og evt. matesystem for brensel.

Etter forskriften skal feiing være behovsprøvet. I Oppdal utføres ikke feiing det året tilsyn gjennomføres dersom ikke tilsynet avdekker behov for feiing. I vinter vil det bli gjennomført tilsyn i boliger i deler av sentrum.
Ved tilsynet kan du få nyttige råd om fyring og brannsikkerhet generelt. For å gjennomføre tilsynet må representant for eier være tilstede. Etter utført tilsyn vil eieren bli skriftlig underrettet om gjennomføringen av tilsynet med fyringsanlegget og om andre forhold av betydning for brannsikkerheten.

Feietjenesten i Oppdal har fra i høst tatt inn en lærling i feiefaget.

Hytter og feiing
Kommuner har ikke noen obligatorisk plikt til å feie eller føre tilsyn med hyttepiper. I likhet med de fleste andre kommuner har heller ikke Oppdal innført feiing og tilsyn på hytter. En ordning med feiing og tilsyn vil naturligvis være en krevende ordning, som vil være forbundet med mange praktiske utfordringer.
Mange hytter brukes tilnærmet som en bolig, og risikoen for pipebrann og brann pga feil på pipe og ildsted er minst like stor som i boliger. Sist vinter ble det registrert mange hyttebranner i Norge, og det er ikke uvanlig at branner oppstår i pipa eller i forbindelse med ildsted. Om det fyres feil kan det på få år bygge seg opp et lag med sot og bek, som kan føre til pipebrann om det ikke feies. Det er derfor viktig at hytteeierne selv tar ansvar for at pipa blir feiet jevnlig. Utstyr for å feie pipa på egenhånd kan kjøpes for en billig penge i mange byggvareforretninger. Brann- og redningstjenesten har også utstyr som lånes ut gratis. Etter nærmere avtale er det også mulig at kommunens feier gjør jobben med feiing og kontroll av pipe og ildsted på hytta, som faktureres etter egne takster eller medgått tid. Det beste er om et hytteområde går sammen og avtaler feiing og tilsyn med pipe og ildsted.

Eldre skorsteiner kan være en sikkerhetsfare
Folk ønsker naturligvis å ha trygge og effektive ildsteder på hytta og i boligen, men de er kanskje ikke like nøye med å sjekke pipe og brannmurer. Dersom ovnen oppfører seg på en annen måte enn før, er det grunn til å være på vakt. Røyklukt er et sikkert tegn på at noe er galt. Det er helst i eldre mursteinpiper og i de første elementpipene som kom på markedet på 70-tallet at problemer oppstår. Hytter er spesielt utsatt fordi de i stor grad rammes av fuktighet, frostspreng og røff bruk. På hytter fyrer man gjerne veldig hardt for å oppnå varme raskt. Når en fyrer for hardt i en kald skorstein så kan denne sprekke. Det er derfor viktig å se etter sprekkdannelser og utettheter. En skadet pipe må skiftes eller utbedres. I dag finnes gode metoder for utbedring uten å måtte rive pipa, ved å føre inn et nytt rør inne i den gamle. Firma som selger piper og ildsteder vil kunne gi nærmere råd og veiledning om dette.

Fakta om pipebranner
Pipebrann oppstår som regel på grunn av at lag av sot og bek antennes. Pipebranner kan ha temperaturer opp mot 1400 grader. De siste årene har det vært utrykning til rundt 3000 pipebranner i Norge. I Oppdal har brannvesenet rykket ut til gjennomsnittlig 6 pipebranner i året de siste 10 årene. Antall pipebranner er nok langt høyere, da mange pipebranner aldri blir oppdaget, og dør ut av seg selv nesten med en gang. Andre pipebranner kan være voldsomme og kan vare i flere timer. I utgangspunktet er ikke en pipebrann farlig, men i eldre hus, ved dårlige piper eller ved veldig kraftige branner kan varmen føre til at pipa sprekker, som igjen kan føre til at det tar fyr i huset. Derfor må du alltid ringe brannvesenet hvis du oppdager en pipebrann, eller ved mistanke. La alltid brannvesenet avgjøre om en pipebrann er ufarlig eller ikke.
En pipebrann kan også gjøre stor skade på en pipe som er i orden, og må derfor alltid kontrolleres og tetthetsprøves etter en slik brann. Brann- og feiervesenet i Oppdal har både kamera og utstyr for å tetthetsprøve piper.

Hva gjør du hvis en pipebrann oppstår?
Dersom det oppstår pipebrann er det viktig at du varsler brannvesenet på telefon 110 og stenger trekken til alle ovnene. Dersom du har peis og denne ikke er i bruk må du stenge spjeldet for å begrense lufttilførselen til pipa. Du kan også ta en tur på loftet for å sjekke om det er røyklukt der, noe som kan bety at pipa har sprukket, og da er det fare for at det kan begynne å brenne i huset. Gi beskjed til brannvesenet om dette når de kommer. Du kan også holde kontroll med pipa ved å se etter eventuelle sprekker og kjenne på varmen, og sørge for adkomst til feieluka. Det beste du kan gjøre mens du venter på brannvesenet er å sette opp en stige til taket slik at brannvesenet sparer til.

Brannvesenets råd til slutt er likevel å unngå sot og bek i pipa ved riktig fyring: tørr ved og god trekk. Med riktig fyring og feilfri pipe er behovet for feiing minimalt.  For hytteeiere som ikke har kommunal feiing er det viktig at du selv foretar feiing og kontroll.

Oppdal brann- og redningstjeneste, 01.11.10
Bjørn Andreassen
brannsjef