Motorferdsel i utmark og vassdrag er regulert med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. I hovedsak er bruk av motorkjøretøy til offentlig anerkjente nytteformål (som for eksempel til redningstjeneste, jord- og skogbruksnæring og faste bosteder) direkte hjemlet i loven, mens ferdsel til andre formål krever at du får tillatelse fra kommunen. Merk at det uansett ikke kan gis tillatelse til turkjøring (se unntak for Finnmark og Nord-Troms).
Det må søkes om tillatelse for å bruke motorfartøy eller luftfartøy til formål som er spesielt nevnt (se lenke til forskrift nedenfor). Det gjelder for eksempel bruk av snøscooter
- når fastboende vil påta seg kjøreoppdrag (transport av funksjonshemmede, transport av ved, tilsyn av privat hytte med mer)
- når hytteeier vil transportere bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte
- når institusjoner eller ideelle organisasjoner har gruppeturer for beboere, pensjonister eller forflytningshemmede
I unntakstilfelle og når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til motorferdsel knyttet til formål som forskriften ikke nevner spesielt. Søkeren må ha et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte og som ikke knytter seg til turkjøring. Kommunen vil foreta en konkret vurdering. Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper. Det skal veldig mye til før en slik tillatelse (dispensasjon) gis. Generelt er det vanskeligere å få dispensasjon for å kjøre på barmark enn på snødekt mark. Før det fattes vedtak som berører naturmangfoldet, skal kommunen også vurdere en del miljørettslige prinsipper (se naturmangfoldloven).