Folkehelse

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å bedre og fremme befolkningens helse. I 2012 kom folkehelseloven med krav til kommunene som har gjort at det er blitt mer bevissthet på folkehelse.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


 Målet med folkehelseloven

Målet med folkehelselovern er bl.a. å redusere sosiale forskjeller i helse, fremme livskvalitet og flere leveår med god helse for den enkelte, samt å arbeide for en samfunnsmessig og bærekraftig utvikling.

For å nå målene må det arbeides systematisk etter de fem grunnleggende prinsipp:

  • utjevning, helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen
  • helse i alt vi gjør, befolkningens helse ivaretas på tvers og i alle kommunens sektorer.
  • føre- var - prinsippet, tiltak for å redusere risiko og fremme helse
  • bærekraftig utvikling, samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov i framtida
  • medvirkning, sikre gode  muligheter for å kunne påvirke beslutninger, involvering og samarbeid med frivillig sektor.

Oversikt over folkehelsen

I henhold til folkehelselovens § 5 om krav til at kommunen skal ha oversikt over folkehelsa, ble det i 2012 utarbeidet en rapport over helsetilstanden i kommunen. Dette oversiktsdokumentet skal rulleres hvert fjerde år og være grunnlag for planstrategien i kommunen.

Folkehelseutfordringer i Oppdal

Ungdata - et verktøy for å få oversikt over folkehelsen

Ungdataundersøkelsene er et spørreskjemabasert verktøy som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritiden. Dette er et av kommunens viktigste verktøy for å oppfylle kravet i folkehelseloven, om å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen.   Oversikt gir oss svar på hvilke områder kommunen bør rette fokuset på og gir oss bedre forutsetning for å sette inn riktige tiltak på de ulike områder. I Oppdal kommune har både ungdomsskolen og Oppdal videregående skole gjennomført denne undersøkelsen 3 ganger, i 2011, 2014 og 2017. De tre undersøkelsene gir oss et godt bilde på trender og utvikling på de ulike områdene. Ungdata dekker helheten i ungdoms liv og omfatter et bredt spekter av temaområder (foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold).

Vi har nå mottatt resultatene for undersøkelsen som ble gjennomført i mars 2017.

Ungdataresultatene for 2017

Ungdataresultatene viser at de aller fleste ungdommer i Oppdal har det bra.

Gode relasjoner til foreldre, skole og venner

De er godt fornøyd med nærmiljøet sitt og føler seg trygg der. De har gode relasjoner til foreldrene og trives godt på skolen. Svært mange har gode vennerelasjoner, og 93 % av ungdomsskoleelevene har en venn å være fortrolig med. Veldig mange er også fornøyd med helsa si.

Fysisk aktive og aktive i fritiden

De aller fleste ungdommene aktiviserer seg på fritiden, både med organiserte og uformelle fritidsaktiviteter.  Oppdalsungdommene ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet i å trene minst en gang i uka. Resultatene fra 2011 viser at det er stadig flere som trener på helsestudio og færre som er med i idrettslag.  Vi kan også se en utvikling på at det er flere som sitter hjemme nå enn før og at ungdom er mindre på besøk til hverandre. Ungdom i Oppdal bruker mer tid foran skjermer av ulikt slag enn fylkes -og landsgjennomsnittet. Mange ungdommer er sosiale via nettet.

Veldig få som røyker og snuser

Røyking/snusing har gått merkbart ned og  er nesten ikke-eksisterende.

Gjør mer lekser på skolen og mindre hjemme

Undersøkelsen vi ser at ungdom i Oppdal gjør mindre lekser enn fylkes - og landsgjennomsnittet og  det har vært en nedgang i lekselesing fra 2011. Dette skyldes at skoledagen ved ungdomsskolen ble utvidet i 2012. Dette har ført til at elevene har arbeidstimer på skolen der de kan arbeide med bl.a lekser. Dette gjør at mange elever får gjort mye av leksearbeidet i skoletida med hjelp og veiledning fra lærer. Vi må og se dette i sammenheng med avgangskarakterene og grunnskolepoeng, her ligger oppdalselevene over landsgjennomsnittet, det tyder på at elevene jobber godt med fagene.  Det blir interessant å spørre elevene om dette, f.eks hva de ser på som lekser. Tenker de at det å forberede seg på prøver og jobbe med innleveringer er lekser? Det kan tenkes at svarprosenten hadde blitt annerledes om man hadde spurt om hvor mye tid de bruker på skolearbeid utenom skoletid.

Selv om livet går både opp og ned i perioder, ser det ut til at de fleste tåler og takler dette greit og mestrer livet bra.

I Oppdal er vi opptatt av å bidra til å ruste alle barn og unge til å tåle livet og å gi de reiselyst på livets ferd. Alle foreldre, barn og unge skal også motta god informasjon om hvor de kan søke hjelp og tilbudet skal være tilgjengelig for målgruppen.

Vi skal fortsette å ha fokus på de positive faktorene som kommer frem i Ungdata  - samtidig som vi i samarbeid med barn og unge selv, vil ha særlig fokus på følgende utviklingsområder:

Psykisk helse:

Noen ungdommer sliter med psykiske plager i hverdagen. Selv om det er færre ungdommer som plages av depressive symptomer i Oppdal enn både lands- og fylkessnittet, er det viktig å fortsette å ha fokus på dette området. Studier viser at det er flere jenter enn gutter som sliter med psykiske symptomer og at det har vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Flere undersøkelser viser også sammenhenger mellom mobbing og dårlig psykisk helse.

En del unge i Oppdal opplever ensomhet, men også her er det under både lands- og fylkessnittet. Det er flere på videregående skole som opplever ensomhet enn på ungdomsskolen.

For de aller fleste er psykiske symptomer naturlige, forbigående og handler om utvikling og en sårbar periode med store forandringer i livet. Hvordan ungdom mestrer disse symptomene påvirkes bl.a. av om de har et godt sosialt nettverk og om de har venner og voksne som man kan stole på og snakke med.

Ny rapport fra NOVA viser at det å ha gode relasjoner til foreldre, venner og skole er beskyttende faktorer i forhold til psykisk helse.

Mobbing:

Ungdataresultatene fra 2011 viser at det har vært en jevn økning i antall elever som føler seg mobbet ved ungdomsskolen. Tallene stemmer også med elevundersøkelsene som gjennomføres årlig. Undersøkelsen viser at det er flere jenter enn gutter som blir utsatt for mobbing. Tallene ligger over fylkes – og landsgjennomsnittet.

Alkohol:

Prosentandelen ungdomsskoleelever som har vært tydelig beruset siste år har gått ned fra 2014, men er allikevel over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Elevene ved Oppdal videregående skole ligger også over både lands -og fylkessnittet i å være tydelig beruset siste året.

Vold:

Tallene for de som blir utsatt for vold minst en gang i løpet av siste året er stabile fra 2011. Vi ser at det er langt flere gutter enn jenter rapporterer at de blir utsatt for vold. Tallene er under både lands- og fylkessnittet, samt andre sammenlignbare kommuner. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv.

Det skal i høst gjennomføres et analysearbeid av resultatene som har kommet fram.  Dette gjennomføres både i den enkelte enhet men også som arbeidsverksted med ungdommer og fagfolk fra ulike enheter. Ut i fra analysearbeidet skal vi  vurdere å styrke områder, endre tiltak  eller evnt nye sette inn nye tiltak.

Her finner du tallene  fra undersøkelsen i 2017:

Nøkkeltallsrapporten fra Oppdal ungdomsskole og Oppdal videregående skole

Nøkkeltallsrapport fra Oppdal ungdomsskole

Nøkkeltallsrapport for Oppdal videregående skole

 

Folkehelseplanen for Oppdal 2017 - 2021

Folkehelseplanen ble godkjent av kommunestyret 24.05.17. Planen har hatt stort fokus på medvirkning og involvering med flere tverrfaglige arbeidsversted som har munnet ut i  tiltak i tiltaksdelen. Planen er bygd opp rundt 3 kapittel. Første delen beskriver innholdet i planen,andre del omhandler hvordan folkehelsearbeidet er organisert og systematisert og siste del er selve tiltaksdelen. Oversiktsdokumentet og årlige kartlegginger fra 2012 av folkehelsen har dannet grunnlaget for fire innsatsområder. Det er gjennom medvikrkning, involvering i form av flere flerfaglige arbeidsverksted utviklet tiltak til disse innsatsområdene. Disse innsatsområdene skal ha fokus i fire år til neste rullering av planen. Hvert år gjennomføres en  "revidering" av planen.  Det er fagansvarlig folkehelse som gjennom dialogmøte med enhetene foretar årlig gjennomgang av planen. 

Folkehelseplanen for Oppdal 2017 - 2021

 Tverrsektoriell folkehelsegruppe

Gjennom arbeidet med folkehelseplanen ble det vedtatt å opprette ei folkehelsegruppe.

Den består av :

  • Enhetsleder Tekniske tjenester, Thorleif Jakobsen
  • Enhetsleder Plan og forvaltning, Ane Hoel
  • Enhetsleder Helse og familie, Hanna Westman
  • Rådgiver oppvekst, Dordi Aalbu
  • Rådgiver helse og omsorg, Frøydis Lindstrøm
  • Kommuneoverlege, Kirsten Vikan Opdahl
  • Fagleder miljørettet helsevern/folkehelse, Vigdis L Thun

Folkehelsegruppa er opprettet bl.a.  for å sikre at folkehelsearbeidet er forankret hos rådmannen og enhetslederne i kommunen, men også for å sikre systematisk og målretta folkehelsearbeid.

Folkehelsegruppa skal:

Bistå i analyse av årlig kartlegging av folkehelsa, men også analyse av oversiktsdokumentet som skal revideres hvert fjerde år.

Vurdere videre arbeid/utredninger av folkehelseutfordringer eller positive påvirkningsfaktorer

Tverrfaglige drøftinger av folkehelsearbeidet (Prosjektmidler, utfordringer, sektorovergripende tiltak )

Følge opp folkehelseplanen( Gjennomføre  revidering, følge opp tiltaksdelen, følge opp strategiene i del 2 i planen)

Være bindeleddet mellom folkehelsegruppa og enhetene

Prosjektet " Det skal ei hel fjellbøgd til for å oppdra et barn"

Program for folkehelsearbeid for kommunenen er en 10 års nasjonal satsing for å få økt fokus fra kommunene om styrking av  psykisk helse og rusarbeid i kommunene, med særlig forkus på barn og unge. Det er KS og helse og omsorgsdepartementet som gjennom Helsedirektoratet står bak prosjektet. Den nasjonale satsingen er fra 2017 - 2027. Oppdal kommune har søk på midler til prosjektet og fått 200 000 over en 3 års periode, fra 2017 - 2019. Hovedmålet med satsingen er å styrke det systematiske og kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet i kommunen slik at innbyggernes helse og livskbvalkitet bedres. Kommunene sakl gjennomføre kunnskapsbasete tiltak for få fremme barn og unges psykiske helse og forebygge rusmisbruk. Psykisk helse og rusforebyggende arbeid skal integreres i folkehelsearbeidet. Utjevning av sosiale ulikheter i helse, livskvalitet, deltakelse ,mestring og medvirkning står sentralt. Andre stikkord er medvirkning, deltakelse For å motta tilskuddsmidlene til prosjektet er det kriterier som kommunen må forholde seg til.:

Prosjektet skal gjennomføres etter Trøndelagsmodellen som omhandler 7 steg i en prosess for å utarbeide og gjennomføre tiltak.

Det skal gjennomføres en idedugnad med bred medvirkning

Tiltakene skal evalueres

FOU og kompetansemiljøene som skal bidra til at tiltakene er kunnskapsbaserte og at de kan evalueres, samt at det skal gjennomføres følgeforskning på enkelte tiltak.

Idedugnad for prosjektet "Det skal ei hel fjellbøgd til for å oppdra et barn"

17 november 2017 ble det gjennomført en idedugnad for å utvikle ideer og tiltak innenfor temaet psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Det ble sendt ut invitasjoner til fagpersoner i kommunen men også frivillige lag og roganisasjoner , ungdomsrådet, politikere, samt næringslivet. 74 personer deltok på idedugnaden. Hovedtemaene det skulle utvikles ideer rundt var LIVSMESTRING og FORELDREROLLEN/VOKSENROLLEN .

For å sette deltakerne inn i temaet ble idedugnaden innledet med innlegg fra

RKBU, (regionalt kompetansesenter for barn og unge) v/Elisabeth Valmyr Bania om "foreldrerollen og livsmestring"

Håkon Nordseth fra Snøhetta idrettslag, som snakket om den viktige voksenrollen i idrettslaget slik at alle blir sett, opplever mestring og føler seg inkludert.

Fagleder i folkehelse v/ Vigdis L Thun, om  kunnskap om hvordan ungdom i Oppdal har det, basert på kartlegginger som er gjennomført i Oppdal

Følgende hovedideer kom fra under idedugnaden.

Ideer som skal videreutvutikles i 2018 - 2021

Arbeidet med å velge ut ideer vi skal gå videre med har startet. Det er arbeidsgruppa for prosjektet som kommer med forslag til utvikling av tiltak og styringsgruppa som godkjenner dem.

Vi har foreløpig valgt en ide under temaet voksenrollen/foreldrerollen som vi allerede har satt igang med,men videre arbeid med utvikling av tiltak skal godkjennes av styringsgruppa.  De skal ha møte 8 februar og det vil da komme informasjon om det på denne siden.

Det er foreløpig valgt å videreutvikle tiltaket "foreldremøteplan", som er tiltak innenfor temaet voksenrollen/foreldrerollen :

1. "Foreldremøteplan"

Det skal utvikles en plan og rutiner for foreldremøter der innholdet i foreldremøtene skal alltid være positivt vinkling. Dette skal gis som en gave til foreldrene, anerkjenne foreldrerollen og løfte foreldrenes opplevelse av egen betydning. Metoden forankres i en LØFT-tankegang (Løsningsfokusert tilnærming). Styrke friskfaktorer etter en resiliens-tankegang. Det inviteres anerkjente forelesere som arbeidsgruppen/andre anbefaler vil fylle dette oppdraget.

FORELDREROLLEN ANNO 2018. Torsdag 8 februar inviteres  foreldre til elever på mellomtrinnet, ungdomsskolen og videregående skole. Tema : I hodet på en tenåring, om å bygge god psykisk helse. Foredragsholder Mia Børjesson.

Tiltak innenfor tema livsmestring skal velges i et arbeidsmøte med fagpersoner i uke 12.

Arbeidsgruppe og styringsgruppe for prosjektet.

Det er satt sammen følgende deltakere i ei  arbeidsgruppe for prosjketet: 

Tove Rosset (leder for PPT), Tove Børseth ( leder for Høgmo banrehage), Thorild Rogstad(Leder for flyktningetjenesten), Sjur Vammervold (kulturkonsulent), Nina Mjøen( Leder helsestasjon- og skolehelsetjenesten)Torunn Haugen ( Inspektør på Aune barneskole)Vigdis L Thun (Fagleder folkehelse og miljørettet helsevern og leder for prosjektet)

 

Det er satt sammen følgende deltakere i ei styringsgruppe:

Ingvill Dalsegg(varaordfører), Dordi Aalbu (Rådgiver oppvekst), Hanna Westman (enhetlseder helse og familie), Håvard Melhus (Rektor Oppdal ungdomsskole), Ola Vollan ( ungdomsrådet).

Siden vil bli oppdatert etter hvert som arbeidsgruppa og styringsgruppa arbeider.

Oppdal kommune er medlem av SUNNE KOMMUNER

Kommunestyret vedtok i mars 2017 at kommunen skal søke om å bli medlem av Sunne kommuner. Oppdal ble tatt opp som medlem fra 01.01.2018. Det er Ingvill Dalsegg som er politisk kontakt og fagleder folkehelse og miløjørettet helsevern er administrativ kontakt inn mot nettverket.

Sunne kommuner er et nettverk av kommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke og samfunnsplanlegging. De er en del av WHOs internasjonale Healthy Cities-nettverk, som har lignende nasjonale nettverk i en rekke europeiske land. Det norske nettverket, altså Sunne kommuner, har i dag 31 medlemmer, hvorav 5 er fylkeskommuner og 26 kommuner.

Sunne kommuner har eksistert siden 1994 (da som Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner), og var tidlig ute med å sette helsefremming og tverrsektorielt folkehelsearbeid på dagsordenen i Norge. 

Hva oppnår Oppdal kommune ved å delta i Sunne kommuner?

 

  • Kunnskapsheving både til politikere og kommunen - Tilgang  til et nasjonalt og internasjonalt felleskap med høyt faglig nivå

Sunne kommuner består av kommuner og fylkeskommuner som vil noe mer med sitt folkehelsearbeid. Nettverket skaper arenaer for erfaringsutveksling, læring og kunnskapsutvikling både nasjonalt og internasjonalt, og tilbyr sine medlemmer rask tilgang til ny viten gjennom sitt samarbeid med WHO, myndigheter og andre sentrale aktører på folkehelsefeltet. Det skjer mye på kunnskapsfronten innen folkehelse både når det gjelder evidensbaserte kunnskaper som både er best samfunnsøkonomisk men også at de har best effekt. Sunne kommuners nettverk er fremst i landet på denne kunnskapen og vi får da muligheten til å være i front med den type kunnskap. Dette vil ha stor betydning for kommunen.

  • Merkevarebygging!

Å være medlem av Sunne kommuner signaliserer at din kommune tar folkehelse på alvor, både eksternt og innad i kommunen.  Ikke bare gir medlemskapet i seg selv en god signaleffekt; konkret synliggjøring av medlemmenes folkehelsearbeid. Dette gjøres blant annet på nettsiden, overfor nasjonale myndigheter og ved utstrakt bruk av sosiale medier. God Oppdalsreklame!

  • Politisk forankring og politikeropplæringen «Ta vare på  velgerne dine»

En av Sunne kommuners styrker som nettverk er at medlemskapet krever en politisk viljeserklæring som støtter opp under nettverkssamarbeidet. Ordfører/varaordfører deltar også inn i nettverket som politisk kontakt, noe som fremheves av våre medlemmer som en stor styrke i deres helhetlige folkehelsearbeid. Sunne kommuner tilbyr politikeropplæringen ‘Ta vare på velgerne dine’, som understøtter viktigheten av dette og synliggjør folkehelse som politisk valg.

  • Rabattert deltakelse på nasjonale og internasjonale  konferanser

Sunne kommuner er en av hovedarrangørene av Folkehelsekonferansen, som er den største av sitt slag i Norge. Alle ansatte og politikere i våre medlemskommuner får lavere deltakeravgift på denne konferansen. I tillegg arrangerer Sunne kommuner årlig en egen nettverkskonferanse, og tilbyr medlemmer å representere nettverket på WHOs internasjonale Healthy Cities-konferanser.

  • Mulighet til å delta i nasjonale og internasjonale  prosjekter

Sunne kommuners sekretariat jobber aktivt med å koble medlemskommuner sammen med spennende aktører innenfor forskning, organisasjonsliv eller sosialt entreprenørskap. Vi igangsetter og bidrar også med søknadsbistand til bilaterale samarbeid gjennom WHO-nettverket og EU/EØS-midlene.

  • Påvirke nasjonale myndigheter

Sunne kommuner har jevn dialog med nasjonale myndigheter, og har en stemme som blir hørt i saker som angår lokalt og regionalt folkehelsearbeid.

  • Delta i temagrupper!

Oppdal kommune kan delta i temagrupper i nettverket. Gruppene kan også involveres i sentrale prosjekter både nasjonalt og internasjonalt.

  • Internasjonal forankring

Sunne kommuner følger det europeiske WHO Healthy Cities-nettverket sitt faseprogram, og har operasjonalisert målsettingene i Helse 2020-strategien – som Norge har forpliktet seg til – i konkrete satsingsområder. Nettverket er en populær hub for andre land og organisasjoner, og representanter fra våre medlemskommuner blir ofte invitert for å fortelle om nasjonalt, regionalt eller lokalt folkehelsearbeid.

 

Kriterier for et medlemskap i Sunne kommuner:

  • Slutter seg til nettverkets målsetting og strategier gjennom politisk vedtak i kommunestyre.
  • Utpeker én administrativ og én politisk kontaktperson. Den administrative kontaktpersonen ivaretar den løpende kontakten med nettverkets sekretariat, mens den politiske kontakten deltar på generalforsamling 1 gang pr. år ( dette kan være ordfører, varaordfører eller kommunestyremedlem) og sørger for  informasjon om nettverket i kommunestyre og utvalg.
  • Betaler en årlig kontingent som beregnes ut fra følgende utregningsnøkkel: Innbyggertall x 1.77. For Oppdal 12200,- pr.år.
  • Deltar på nettverkssamlinger og andre arrangementer i nettverkets regi.(politisk kontakt deltar kun på generalforsamling en gang pr. år.)  
  • Administrativ person informerer om nettverksdeltakelsen på sine nettsider og informerer om sitt folkehelsearbeid til Sunne kommuners sekretariat.

 Oppdal kommune er med i pilotprosjekt gjennom sunne kommuner om utvikling av metoder for ungdomsmedvirkning

  • Oppdal kommune er med i et pilotprosjekt for å utvikle medvirkningsarbeid i egen kommune. Fase 1 gjennomføres våren 2018 

    Fase 1

    • Dagskurs/workshop i ungdomsmedvirkning for kommunalt ansatte
      • Fokus på medvirkningsmetoder, relevant lovgivning, ungdoms involvering i kommuneplanarbeid, samt hvordan man kan involvere og gi opplæring til ungdom slik at de kan være reelle representanter. 
      • Kartlegging av kommunens mål og planer i medvirkningsarbeidet
      • Oppfølging (telefon/video) i forkant og etterkant av kurset for å tilpasse innholdet til kommunens medvirkningsarbeid. Dette danner også basis for fokusområder i en evt. fase 2.  

     Individuell veiledning (telefon/video) inntil 5 timer

     


Publisert: 28.04.2016 13:37
Sist endret: 28.04.2016 13:37