Folkehelse

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å bedre og fremme befolkningens helse. I 2012 kom folkehelseloven med krav til kommunene som har gjort at det er blitt mer bevissthet på folkehelse.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


 Målet med folkehelseloven

Målet med folkehelselovern er bl.a. å redusere sosiale forskjeller i helse, fremme livskvalitet og flere leveår med god helse for den enkelte, samt å arbeide for en samfunnsmessig og bærekraftig utvikling.

For å nå målene må det arbeides systematisk etter de fem grunnleggende prinsipp:

  • utjevning, helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen
  • helse i alt vi gjør, befolkningens helse ivaretas på tvers og i alle kommunens sektorer.
  • føre- var - prinsippet, tiltak for å redusere risiko og fremme helse
  • bærekraftig utvikling, samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov i framtida
  • medvirkning, sikre gode  muligheter for å kunne påvirke beslutninger, involvering og samarbeid med frivillig sektor.

Rapport om folkehelsen i Oppdal 2012

I henhold til folkehelselovens § 5 om krav til at kommunen skal ha oversikt over folkehelsa, ble det i 2012 utarbeidet en rapport over helsetilstanden i kommunen. Dette oversiktsdokumentet skal rulleres hvert fjerde år og være grunnlag for planstrategien i kommunen.

Folkehelseutfordringer i Oppdal

 

Ungdataresultatene for 2017

Ungdataundersøkelsene er et spørreskjemabasert verktøy som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritiden. Dette er et av kommunens viktigste verktøy for å oppfylle kravet i folkehelseloven, om å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen.   Oversikt gir oss svar på hvilke områder kommunen bør rette fokuset på og gir oss bedre forutsetning for å sette inn riktige tiltak på de ulike områder. I Oppdal kommune har både ungdomsskolen og Oppdal videregående skole gjennomført denne undersøkelsen 3 ganger, i 2011, 2014 og 2017.

Ungdataresultatene viser at de aller fleste ungdommer i Oppdal har det bra.

Gode relasjoner til foreldre, skole og venner

De er godt fornøyd med nærmiljøet sitt og føler seg trygg der. De har gode relasjoner til foreldrene og trives godt på skolen. Svært mange har gode vennerelasjoner, og 93 % av ungdomsskoleelevene har en venn å være fortrolig med. Veldig mange er også fornøyd med helsa si.

Fysisk aktive og aktive i fritiden

De aller fleste ungdommene aktiviserer seg på fritiden, både med organiserte og uformelle fritidsaktiviteter.  Oppdalsungdommene ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet i å trene minst en gang i uka. Resultatene fra 2011 viser at det er stadig flere som trener på helsestudio og færre som er med i idrettslag.  Vi kan også se en utvikling på at det er flere som sitter hjemme nå enn før og at ungdom er mindre på besøk til hverandre. Ungdom i Oppdal bruker mer tid foran skjermer av ulikt slag enn fylkes -og landsgjennomsnittet. Mange ungdommer er sosiale via nettet.

Veldig få som røyker og snuser

Røyking/snusing har gått merkbart ned og  er nesten ikke-eksisterende.

Gjør mer lekser på skolen og mindre hjemme

Undersøkelsen vi ser at ungdom i Oppdal gjør mindre lekser enn fylkes - og landsgjennomsnittet og  det har vært en nedgang i lekselesing fra 2011. Dette skyldes at skoledagen ved ungdomsskolen ble utvidet i 2012. Dette har ført til at elevene har arbeidstimer på skolen der de kan arbeide med bl.a lekser. Dette gjør at mange elever får gjort mye av leksearbeidet i skoletida med hjelp og veiledning fra lærer. Vi må og se dette i sammenheng med avgangskarakterene og grunnskolepoeng, her ligger oppdalselevene over landsgjennomsnittet, det tyder på at elevene jobber godt med fagene.  Det blir interessant å spørre elevene om dette, f.eks hva de ser på som lekser. Tenker de at det å forberede seg på prøver og jobbe med innleveringer er lekser? Det kan tenkes at svarprosenten hadde blitt annerledes om man hadde spurt om hvor mye tid de bruker på skolearbeid utenom skoletid.

Selv om livet går både opp og ned i perioder, ser det ut til at de fleste tåler og takler dette greit og mestrer livet bra.

I Oppdal er vi opptatt av å bidra til å ruste alle barn og unge til å tåle livet og å gi de reiselyst på livets ferd. Alle foreldre, barn og unge skal også motta god informasjon om hvor de kan søke hjelp og tilbudet skal være tilgjengelig for målgruppen.

Vi skal fortsette å ha fokus på de positive faktorene som kommer frem i Ungdata  - samtidig som vi i samarbeid med barn og unge selv, vil ha særlig fokus på følgende utviklingsområder:

Psykisk helse:

Noen ungdommer sliter med psykiske plager i hverdagen. Selv om det er færre ungdommer som plages av depressive symptomer i Oppdal enn både lands- og fylkessnittet, er det viktig å fortsette å ha fokus på dette området. Studier viser at det er flere jenter enn gutter som sliter med psykiske symptomer og at det har vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Flere undersøkelser viser også sammenhenger mellom mobbing og dårlig psykisk helse.

En del unge i Oppdal opplever ensomhet, men også her er det under både lands- og fylkessnittet. Det er flere på videregående skole som opplever ensomhet enn på ungdomsskolen.

For de aller fleste er psykiske symptomer naturlige, forbigående og handler om utvikling og en sårbar periode med store forandringer i livet. Hvordan ungdom mestrer disse symptomene påvirkes bl.a. av om de har et godt sosialt nettverk og om de har venner og voksne som man kan stole på og snakke med.

Ny rapport fra NOVA viser at det å ha gode relasjoner til foreldre, venner og skole er beskyttende faktorer i forhold til psykisk helse.

Mobbing:

Ungdataresultatene fra 2011 viser at det har vært en jevn økning i antall elever som føler seg mobbet ved ungdomsskolen. Tallene stemmer også med elevundersøkelsene som gjennomføres årlig. Undersøkelsen viser at det er flere jenter enn gutter som blir utsatt for mobbing. Tallene ligger over fylkes – og landsgjennomsnittet.

Alkohol:

Prosentandelen ungdomsskoleelever som har vært tydelig beruset siste år har gått ned fra 2014, men er allikevel over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Elevene ved Oppdal videregående skole ligger også over både lands -og fylkessnittet i å være tydelig beruset siste året.

Vold:

Tallene for de som blir utsatt for vold minst en gang i løpet av siste året er stabile fra 2011. Vi ser at det er langt flere gutter enn jenter rapporterer at de blir utsatt for vold. Tallene er under både lands- og fylkessnittet, samt andre sammenlignbare kommuner. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv.

 

Her finner du tallene  fra undersøkelsen i 2017:

Nøkkeltallsrapport fra Oppdal ungdomsskole

Nøkkeltallsrapport for Oppdal videregående skole

 

Folkehelseplanen for Oppdal 2017 - 2021

Folkehelseplanen ble godkjent av kommunestyret 24.05.17. Planen har hatt stort fokus på medvirkning og involvering med flere tverrfaglige arbeidsversted som har munnet ut i  tiltak i tiltaksdelen. Planen er bygd opp rundt 3 kapittel. Første delen beskriver innholdet i planen,andre del omhandler hvordan folkehelsearbeidet er organisert og systematisert og siste del er selve tiltaksdelen. Oversiktsdokumentet og årlige kartlegginger fra 2012 av folkehelsen har dannet grunnlaget for fire innsatsområder. Det er gjennom medvikrkning, involvering i form av flere flerfaglige arbeidsverksted utviklet tiltak til disse innsatsområdene. Disse innsatsområdene skal ha fokus i fire år til neste rullering av planen. Hvert år gjennomføres en  "revidering" av planen.  Det er fagansvarlig folkehelse som gjennom dialogmøte med enhetene foretar årlig gjennomgang av planen. 

Folkehelseplanen for Oppdal 2017 - 2021

 

 

Prosjektet " Det skal ei hel fjellbøgd te for å oppdra et barn"

Et prosjekt for å styrke barn og unges psykiske helse.

Oppdal kommune har søkt og får nå midler fra 2018 - 2023 til å gjennomføre tiltak for å styrke barn og unges psykiske helse.Program for folkehelsearbeid for kommunenen er en 10 års nasjonal satsing for å få økt fokus fra kommunene om styrking av  psykisk helse og rusarbeid i kommunene, med særlig forkus på barn og unge. Det er KS og helse og omsorgsdepartementet som gjennom Helsedirektoratet står bak prosjektet. Utjevning av sosiale ulikheter i helse, livskvalitet, deltakelse ,mestring og medvirkning står sentralt.

 

Dette er et tiltak som er universelt og som vil gå til alle foreldre med barn i Oppdal. Tiltaket er tredelt med et tiltak på hver av barn og unges arena, familie, skole/barnehage/fritid. Det å ha trygge, tydelige og ivaretakende voksne på alle tre arenaer vil styrke barn og unges følelse av mestring, samhørighet og medvirkning/inkludering. Dette er styrkende faktorer for psykisk helse. Slik vil tiltaket bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse. Under følger beskrivelse av delprosjektene og prosjektplan for Oppdal ligger her. 

 

Delprosjekt 1.

 

 «Modell for foreldremøter i "Oppvekst Oppdal" med element fra "De utrolige årene»

Det skal utvikles en modell for foreldremøter fra 0 – 16 år, som har en rød tråd med kunnskapsbaserte element om positive samspill og relasjon. Modellen skal først prøves som en pilot i 2 klasse ved Aune barneskole i løpet av 2019, før den gradvis implementeres i OppvekstOppdal (barnehager og grunnskolen). Foreldremøtene skal ha fokus på kunnskapsbaserte element om å bygge positive samspill og relasjoner. Dette skal være i tett samarbeid med FAU, slik at foreldrenes stemme blir godt representert.

Oppdal kommune er en «DUÅ kommune» som har 5 DUÅ veiledere. En av DUP veilederne er knyttet til skolene og vil gjennomføre veiledning om positive samspill og relasjonsbygging til ansatte på småtrinnet ved Aune barneskole i første fase. Deretter vil slik veiledning og informasjon bli gitt til alle ansatte i skoler og barnehager. De ansatte skal deretter benytte disse elementene i foreldremøter, men også i sin egen hverdag i samspill og relasjon med barn.

Delprosjekt nr 2.

 «Modell for å styrke trenerrollen i fotballgruppa med element fra " De utrolige årene"»

Dette er den innovative delen av prosjektet. Det skal benyttes kunnskapsbaserte element om positive samspill og relasjonsbygging inn mot Frivillig sektor.

Det skal utarbeides en modell, «Trener pyramide» i samhandling med trenere i fotballen, kommunen og ekstern kompetanse fra RKBU Midt og RKBU Vest. «Trener pyramiden» skal først prøves ut som en pilot til trenere som leder utøvere i et utvalgt alderstrinn.. Modellen skal styrke trenere/ledere og det skal benyttes pedagogiske prinsipp fra de utrolige årene(DUÅ). Dette er kunnskapsbaserte element om samspill og relasjonsbygging. Modellen skal utvikles av prosjektgruppa i Oppdal i samarbeid med RKBU Vest. Flere i prosjektgruppa i Oppdal og RKBU Vest er også fotballtrenere. RKBU Midt skal evaluere prosjektet.

Delprosjekt 3.

«Styrke relasjon - og samspillskompetansen til ansatte i  barnehager ved bruk av Marte meo veiledning »

Marte meo er en veiledningsmetode utviklet av Maria Aarts i Nederland. Metoden har spredd seg internasjonalt. Det er til i dag utviklet programmer innenfor 19 fagområder fra premature babyer til aldersdemente.

Metoden har vært brukt i Norge siden ca.1990 og har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. Målet er å gi hjelp til selvhjelp. Metoden er system- og ressursorientert, bygger blant annet på kunnskap fra den nyere spedbarns forskningen, på Empowerment-tankegang og på løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Video brukes som hjelpemiddel.

Joshe Aarts i Holland har utviklet et 6 månedsprogram, i utgangspunktet for barnehager. Særlig Danmark og Tyskland har brukt dette programmet. I Norge har det blitt utprøvd i Trondheim og i Oslo. Det blir hentet ideer fra dette til prosjektet i Oppdal.

 

Hvordan

ü  Ved analyse av Marte Meo-filmer (filmer tatt opp av ansatte i barnehagen i samspill med barn) bruker terapeuten interaksjonsanalysen for å se hva som skjer i samhandlingen.

ü  Vi ser etter atmosfære og hva som kommuniseres både med ord, lyder, blikk og kroppsspråk.

ü  Ut ifra analysen lages en arbeidsplan for hvilken utviklingsstøtte den voksne skal gi barnet. Dette brukes sammen med ansattes bestilling/spørsmål i veiledningen.

 

Oppdal kommunale barnehager har 2 pedagogiske ledere som er utdannet Marte meo terapeuter.  I tillegg har de kommunale barnehagene flere kollegaveiledere. Marte meo skal benyttes i 2 kommunale barnehager til ansatte som arbeider med 1-2- åringer

I løpet av 2019 skal personalet delta på 8 utviklingsmøter og 4 planleggingsdager der samspill er tema. Det skal da benyttes filmer som er tatt opp med ansatte i samspill med barn. Terapeuter og kollegaveiledere frikjøpes for å gi en veiledning som er mer preget av undervisning/coaching.

 Det vil bli lagt ut informasjon om prosjektene etter hvert som de utvikler seg

.Her ligger prosjektplanen for Oppdal 2018 - 2023

 

Arbeidsgruppe for prosjketet: 

Tove Rosset (leder for PPT), Tove Børseth ( leder for Høgmo banrehage), Thorild Rogstad(Leder for flyktningetjenesten), Sjur Vammervold (kulturkonsulent), Nina Mjøen( Leder helsestasjon- og skolehelsetjenesten)Torunn Haugen ( Inspektør på Aune barneskole)Vigdis L Thun (Fagleder folkehelse og miljørettet helsevern og leder for prosjektet)

 

Styringsgruppe:

Ingvill Dalsegg(varaordfører), Dordi Aalbu (Rådgiver oppvekst), Hanna Westman (enhetlseder helse og familie), Håvard Melhus (Rektor Oppdal ungdomsskole), Ola Vollan ( ungdomsrådet).

Prosjektet samarbeider tett med forsker og kompetansemiljøene i Trøndelag.De vil bistå i forskning og evaluering av prosjektene i Trøndelag.

Oppdal kommune er medlem av SUNNE KOMMUNER

Kommunestyret vedtok i mars 2017 at kommunen skal søke om å bli medlem av Sunne kommuner. Oppdal ble tatt opp som medlem fra 01.01.2018. Det er Ingvill Dalsegg som er politisk kontakt og fagleder folkehelse og miløjørettet helsevern er administrativ kontakt inn mot nettverket.

Sunne kommuner er et nettverk av kommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke og samfunnsplanlegging. De er en del av WHOs internasjonale Healthy Cities-nettverk, som har lignende nasjonale nettverk i en rekke europeiske land. Det norske nettverket, altså Sunne kommuner, har i dag 31 medlemmer, hvorav 5 er fylkeskommuner og 26 kommuner.

Sunne kommuner har eksistert siden 1994 (da som Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner), og var tidlig ute med å sette helsefremming og tverrsektorielt folkehelsearbeid på dagsordenen i Norge.

Kontaktopplysninger

Fagleder folkehelse og miljørettet helsevern Vigdis L. Thun

e-post: vigdis.thun@oppdal.kommune.no

Tlf: 72 40 13 08


Publisert: 28.04.2016
Sist endret: 28.04.2016 13.37