Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern er en lovpålagt kommunal oppgave, jfr. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Miljørettet helsevern omhandler alt i miljøet som direkte eller indirekte er av betydning for folk sin helse.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Hva er miljørettet helsevern ?

Det fysiske miljøet som omgir oss er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet. Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Kvaliteten på miljøfaktorene har stor betydning for livskvalitet, helse og trivsel .  

Arbeidsoppgaver                                                                                                                                                 

 Rådgivning: Gjennom faglig rådgivning og veiledning til offentlige myndigheter, næringsliv og innbyggere, skal vi medvirke til å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold samt å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet (blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale) som kan ha negativ innvirkning på helsen.                                                                                                                                                                                                                                                  Tilsyn: Vi fører tilsyn med mange ulike tilsynsobjekter. Noen eksempler: Skoler, barnehager, familiebarnehager, dagmammavirksomheter, lekeland, frisører, hudpleievirksomheter, tatoveringsvirksomheter, hulltakingsvirksomheter, badeanlegg, kjøletårn/scrubbere, treningssenter, solarier, idrettshaller, campingplasser, asylmottak, utleievirksomheter etc.                                                                                                                                                                               Klagesaksbehandling: Vi håndterer klager tilknyttet faktorer i miljøet som kan påvirke folks helse. Dette dreier seg ofte om problemstillinger tilknyttet støy, lukt, støv, skadedyr etc.                                                                                                                                                                                                                          Deltakelse i plansaker: Vi ønsker å jobbe mest mulig forebyggende, og i den forbindelse vil helse i plan ha fokus.                                                                                                                                                                                                                               

Kontaktinformasjon:

Fagansvarlig folkehelse og miljørettet helsevern Vigdis L Thun

Epost: vigdis.thun@oppdal.kommune.no

Tel: 72401308/48212713

Kommuneoverlege Kirsten Vikan Opdahl

Epost: kirsten.opdahl@oppdal.kommune.no

Meldepliktige virksomheter

Meldepliktige eller søknadspliktige bedrifter som er underlagt forskrifter om hygienekrav for frisør-, hudpleie-,tatoverings- og hullvirksomhet med videre, må melde lokalet til kommunen. Tatovering og hulltakingsvirksomhet må søke om godkjenning, mens andre virksomheter kun skal sende melding. Søknad/melding skal sendes før lokalene tas i bruk.

Frisør, hudpleie eller massasje

Frisør- og hudpleievirksomheter må oppfylle hygienekravene, men trenger ingen godkjenning. Bedriften må sende melding til kommunen. Det samme gjelder feks. fotterapi, fot- og håndpleie, massasje og aromaterapi.

Meldeskjema vedrørende lokaler til frisør - og hudpleie

Solarium

Alle solarium skal meldes inn til kommunen. I tillegg skal virksomheten sende inn melding til Statens strålevern før oppstart, ved salg og ved nedleggelse/drifsstans.

Meld til Statens strålevern

Meldeskjema vedrørende frisør - og hudpleie, solarier

Tatovering og piercing

Tatovering og piercing skal bare gjøres i godkjente lokaler. Lokalet skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon/sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer.

Badeanlegg

Før badeanlegg (som også inkluderer bassengbad, badstuer og boblebad) tas i bruk og ved endringer i driften, skal eieren gi kommunen melding om alle forhold som kan virke inn på helse, hygiene eller trygghet for brukerne. For boblebad spesielt skal meldingen blant annet inneholde opplysninger om boblebadets utforming og modell/type.

Badeanlegg skal ha tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold. De skal være utformet slik at ulykker forebygges. Personellet skal ha opplæring i personsikkerhet og det skal utarbeides instrukser for brukerne. I bassengbad skal det tas jevnlige prøver av vannkvaliteten

Meldeskjema til kommunen

Radon

Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lave, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø. Ved å ta en enkel test, kan man avdekke radonnivået i boligen. Statens strålevern stiller krav til radonnivået i alle utleieboliger , skoler , barnehager og kommunale utleieboliger og bygg.

Fakta om radon

  • Radon er en radioaktiv, usynlig og luktfri edelgass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Radonatomene kan lett unnslippe bergrunn og jord og komme ut i luften som vi puster inn. Radon måles i becquerel per kubikkmeter luft og er et tall på hvor mange radonatomer som brytes ned per sekund i hver kubikkmeter inneluft.
  • Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn i bygninger gjennom sprekker og utettheter mot grunnen og konsentreres i vårt innemiljø. Radonnivåene i norske bygninger varierer mye, fra 10 Bq/m³ i de beste tilfellene til over 10.000 Bq/m³ i de verste. Radon er den nest hyppigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking og anslås å forårsake rundt 300 dødsfall hvert år i Norge. Det er ikke påvist sammenheng mellom radon og andre helseplager/sykdommer. Helsemyndighetene anbefaler derfor alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan eller i underetasjer, å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig.
  • Mer informasjon på Statens stråleverns nettsider:

    http://www.nrpa.no/radon

Radonverdier og tilaksgrenser

Statens strålevern har i 2009 endret sine anbefalinger for radon. Det anbefales nå at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i et eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³.  Dette nivået kalles tiltaksgrense og betyr at dersom du måler radonnivå over 100Bq/m3 feks. 150,400 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivået skal bli så lavt som praktisk mulig. Nivået skal uansett aldri overstige 200Bq/m3

Måling av radon

  • Det bør måles i flere viktige oppholdsrom. Rom som brukes mye (soverom, stue, hobbyrom), rom i den laveste etasjen og rom med vegg mot grunnen bør være blant målepunktene.
  • Generelt kan radonkonsentrasjonen endres over tid på grunn av setningsskader, ombygging, endring av ventilasjonsforhold, samt endringer som følge av grave- eller sprengningsarbeider i nærområdet. Helsemyndighetene anbefaler derfor å måle radonnivået regelmessig, og alltid etter ombygginger. Du bør måle boligen din selv om naboer allerede har målt fordi det innenfor samme boligfelt kan være store variasjoner.

Når skal radon måles?

Konsentrasjonen av radon i et rom kan variere mye over tid. Radonkonsentrasjoner er mest stabil i vinterhalvåret, derfor er måleperioden fra 1 oktober til 1 april. og det er da radonmålinger bør utføres

Radon og krav til utleieboliger

Statens strålevern stiller krav til radonnivået i alle utleieboliger. Alle som leier ut bolig har ansvar for at  radonnivået i utleieboligen er så lavt som det praktisk talt mulig å få. Årsmiddelverdien skal være under 200Bq/m3 i oppholdsrom.I tillegg skal tiltak for å resudere radoonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100Bq/m3. Dette nivået kalles tiltaksgrense og betyr at dersom du måler radonnivå over 100Bq/m3 feks. 150,400 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivået skal bli så lavt som praktisk mulig. Nivået skal uansett aldri overstige 200Bq/m3. Statens Strålevern nettsider om måling av radon i boliger

 

Radon og krav til skoler og barnehager

Strålevernforskriften stiller krav til at alle barnehager og skoler skal ha så lave radonnivåer der praktisk mulig å få til, og en årsmiddelverdi skal være under 200Bq/m3I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100Bq/m3. I Oppdal er alle skoler og barnehager målt og det er gjennomført tiltak ved noen av dem. Skoler og barnehager måler radonverdiene minst hvert 5 år, noen oftere.

Måleprosedyre for måling av radon i skole og barnehager

Ønsker du å måle boligen din?

  • I samarbeid med Radonlab tilbys innbyggerne i Oppdal kommune sporfilmer til kr 150,- pr stk. Frakt kommer i tillegg. Hvor mange sporfilmer du trenger vil være avhengig av boligens størrelse.  Det må minimum måles med 2 målebrikker per bolig. Sporfilmen må ligge i minst 2 måneder.
  • Bestiller du radonfilm gjennom radonlab blir resultatet av målingen tilgjengelig for kommunen slik at vi kan få oversikt over radonnivået i kommunen. Måleresultatene vil ikke bli publisert slik at enkeltmålinger kan gjenkjennes og statens strålevern vil få tilgang til dataene.

Slik bestiller du film

 Ta kontakt med Radonlab direkte for bestilling enten via nettbutikken eller telefon :

Har du målt for høye verdier i din bolig?

  • Har du målt for høye radonnivåer er det viktig å klarlegge årsaken til dette. God lufting og gode ventilasjonsløsninger vil alltid være positive tiltak for å forebygge oppsamling av radon i boligen din.
  • Andre aktuelle tiltak kan f.eks være utbedring av utettheter mot grunnen. Ytterligere tiltak er avhengig av hustype, ventilasjonsforhold og grunnforhold.
  • Hvilke tiltak kan du gjøre selv hvis du får påvist for høyt radonnivå?

    Du  bør sjekke gulv og vegger i kjeller og/eller 1. etasje. Se etter sprekker og hull i, overgang gulv/vegg og i vegger der det er jordfylling på utsiden, rørgjennomforinger osv. Dersom det er åpninger vil gassen slippe inn i huset. Finner du slike åpninger, bør disse tettes. Spør etter riktig mørtel/tettemasse hos byggevareforhandler.

    Det bør være gode utluftingsmuligheter i alle rom. Hvis det er lite ventiler/utluftingsmuligheter i bygget, vil det være et godt tiltak å sette inn flere lufteventiler og holde disse åpne. Spalter i vinduskarmer kan ofte være for lite. Dersom det er bra med ventiler, men disse ikke brukes, bør de åpnes.

    Etter å ha gjennomføt disse tiltakene bør det foretas ny måling før ev. større tiltak iverksettes.

    Varmepumpe påirker ikke radonnivået.

    Montering av radonavsug/radonbrønn:

    Dersom du har gjennomført enkle tiltak, målt på nytt og fortsatt har for høyt radonnivå,  bør du vurdere å montere radonavsug/radonbrønn. Kontakt et firma som kan utfløre radonreduserende tiltak. Undersøk pris og referanser før du bestiller Enkelte rørleggerfirmaer utfører radonreduserende tiltak. Kontakt din lokale rørlegger og forhør deg.

  • Et byggfirma kan gi råd og gjennomføre tiltak.
Miljø og helse i skoler og barnehager

Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager er barnas "arbeidsmiljølov" og har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for barn og skoleelever. Forskriften handler om både psykososialt skolemiljø, men også fysisk miljø både inne og ute.

 "Barnas arbeidsmiljølov" har fått  to nye veiledere til skoler og barnehager

Veilederen fra 1998 (IK-2619) erstattes nå av to nye veiledere, én for barnehage og én for skole:

Miljø og helse i barnehagen og skole

Kommunens ansvar

I Oppdal kommune er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften delegert til fagleder miljørettet helsevern og folkehelse. Dette innebærer følgende:

•Godkjenningsmyndighet (godkjenning av skoler og barnehager)

•Tilsynsansvar

•Veiledningsansvar

Miljørettet helsevern fører tilsyn med at virksomheter som kommer inn under forskriften planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte.

Godkjenning av skoler og barnehager

Alle skoler og barnehager skal være godkjent av kommunen. Søknad skal fremlegges ved plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Det er miljørettet helsevern som er godkjenningsmundighet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Rådgiver oppvekst er godkjenningsmyndighet ihht. barnehageloven.

Alvorlige hendelser ved skoler og barnehager - varslingsplikt til tilsynsmyndigheten

Bakgrunn

Miljøerettet helsevern fører tilsyn med alle barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Tilsynsplikten omhandler blant annet å kontrollere at virksomheten har systemer som ivaretar barnas helse og sikkerhet. I følge forskriftens § 5. Opplysnings- og informasjonsplikt, har lederen av virksomheten plikt til å informere tilsynsmyndigheten om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Eksempler på typer hendelser/forhold som skal meldes:

•Skader på barn/elever som krever omfattende legebehandling (alvorlige bruddskader, hjernerystelse eller lignende).

•Hendelser som kunne vært potensielt livstruende (barn som går gjennom isen, barn som håndterer farlig verktøy/utstyr beregnet for voksne).

•Hendelser hvor barn har forsvunnet fra barnehage/skole eller fra barnegruppa på tur.

•Vedvarende utfordringer med inneklima (ventilasjonsanlegg og/eller oppvarmingsanlegg som ikke fungerer over tid, mistanke om fuktskader som gir helseplager).

•Skadedyr og skadedyrsbekjempelse hvor det benyttes kjemiske bekjempelsesmidler.

•Oppussingsarbeider som forårsaker støy, lukt, støv eller sikkerhetsmessige utfordringer.

•Eksterne forhold som skolen/barnehagen selv ikke er ansvarlig for (støy, støv osv.). •Alvorlige og vedvarende utfordringer i det psykososiale miljøet.

Listen er ikke uttømmende

Meldingens innhold

Meldingen skal inneholde en kort beskrivelse av hendelsen/forholdet og informasjon om kontaktperson, slik at vi kan vurdere om hendelsen skal følges opp fra vår side. Ved ulykker kan det sendes inn en kopi av avviksmelding/skademelding. Melding sendes fortrinnsvis på e-post til: vigdis.thun@oppdal.kommune.no

Atomberedskap

Dagens trusselbilde tilsier at jodtabletter kan bli aktuelt som tiltak ved atomhendelser over hele landet. Europas kjernekraftverk eldes og risikoen for alvorlige ulykker øker. Ferdselen med reaktordrevne fartøy langs norske kysten er sterkt økende og en ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge. Sannsynligheten for terroraksjoner har også økt. Dersom det blir et utslipp av radioaktivt jod, kan jodtabletter være ett av de beskyttende tiltak som Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler.

Jodtabletter i beredskap

Som ledd i utbedring av beredskapen har vi nå jodtabletter lokalisert i alle skoler og barnehager, samt på rådhuset . Tablettene skal bare brukes ved en hendelse som medfører skadelig forhøyde radioaktive stråledoser, og det er bare en veldig avgrenset gruppe som trenger dem. Det er kriseutvalget for atomberedskap som gir anbefalinger om når jodtablettene skal benyttes. Det er kriseledelsen i kommunen som vil videreformidle en slik beskjed til oppdals befolkning..

Jodtabletter som beskyttende tiltak

Jodtabletter er aktuelt som beskyttende tiltak ved atomhendelser med utslipp av radioaktivt jod. Radioaktivt jod tas opp i skjoldbruskkjertelen når man puster inn forurenset luft og/eller inntar forurenset mat og drikke. Tilskudd av naturlig jod blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen og forebygger derfor kreft i skjoldbruskkjertelen. Kriseutvalget for atomberedskap vil om nødvendig gi anbefaling om å ta jodtabletter etter en atomhendelse. Bruk av jodtabletter vil være en anbefaling og ikke et pålegg. Tiltaket vil ofte iverksettes sammen med en anbefaling om å oppholde seg innendørs opptil to døgn.

Hvorfor ta jodtabletter?

Tilskudd av naturlig jod blokkerer opptaket av radioaktivt jod og reduserer risikoen for å få kreft i skjoldbruskkjertelen. Jodtabletter beskytter bare mot radioaktivt jod, og ikke mot andre radioaktive stoffer.

Hvem skal ta jodtabletter?

Målgruppen for jodtabletter er:

  • Barn og unge 0-18 år
  • Gravide
  • Ammende

Risikoen for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha vært utsatt for radioaktivt jod er størst hos barn og unge under18 år, gravide og ammende. Det er derfor bare disse gruppene som skal ta jodtabletter.

Når skal tablettene tas?

Jodtabletter skal tas etter råd fra Kriseutvalget for atomberedskap. Tablettene skal helst tas inntil 4 timer etter å ha vært utsatt for radioaktivt jod i luft, mat og/eller drikke.

Jodtabletter i skoler og barnehager 

Da målgruppen er så avgrenset har vi utplassert tabletter i kommunens skoler og barnehager . Skoler og barnehager vil i løpet av kort tid sende ut informasjon til foreldre/foresatte, sammen med et samtykkeskjema. Samtykkeskjema er for at vi ved en hendelse på dagtid på hverdager skal kunne gi barna deres jodtabletten så raskt som mulig.Dette er avgjørende for best mulig effekt.

Hva om det skjer noe utenom åpningstid i skole og barnehager?

Utenom åpningstid i skole og barnehage vil kriseledelsen administrere utdelingen,  med oppmøte på Rådhuset for utdeling der.

Kan tabletter kjøpes på apoteket?

Apoteket vil ha Jod tilgjengelig fra 1.november 2018, slik at den som vil kan fra da av kjøpe tabletter selv.

Advarsler og forsiktighetsregler

  • Personer med Graves sykdom, autoimmun thyreoiditt, hypokomplementemisk urtikariell vaskulitt og dermatitis herpetiformis skal ikke ta jodtabletter.
  • Lege bør rådspørres før bruk av jodtabletter hvis det er mistanke om overfølsomhetsreaksjoner for jod.
  • Personer som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger ikke ta jodtabletter

For mer informasjon

Campingplasser

 Campingplasser omfattes av forskrift om miljørettet helsevern, og det er et overordnet krav at virksomheten skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at det ikke medfører helseskade eller helsemessig ulemper.

Meldeplikt 

Campingplasser skal meldes til kommunen v/ Miljørettet helsevern før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer.

Meldeskjema finner du her

Krav om å hindre spredning av legionellabakterier

Campingplasser kan gjennom dusjanlegg  spre legionella via aerosol. Forskrift om miljørettet helsevern krever at virksomheten hindrer slik spredning. Les mer her

Lovverk

Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3 a, Krav om å hindre spredning av legionella via aerosoler.

Forskrift om miljørettet helsevern kapittel 3, Miljø og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer, § 10 helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer: Virksomheten skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges.

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.Direktoratet for sikkerhet og beredskap fører tilsyn etter denne forskriften.

Opplysningsplikt

Den ansvarlige for campingplassen skal av eget tiltak gi kommunen v/ Miljørettet helsevern opplysninger om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.

Krav om internkontroll

Det skal etableres et internkontrollsystem for å sikre systematisk oppfølging av regelverket. Internkontrollssystemet bør inneholde bl.a:

• Oversikt over lover, forskrifter og bestemmelser som gjelder virksomheten

• Rutiner for rengjøring , desinfeksjon og forebygging av legionella idusjanlegg

• Renholdsplan

• Avfallshåndtering

• Rutiner for sikkerhet og beredskap

• System for avvikshåndtering

Legionella

Legionellabakterien og sykdom

Legionella er en bakterie som kan forårsake to sykdommer med ulikt sykdomsbilde:

  • Legionsykdom som kan gi alvorlig lungebetennelse
  • Pontiacfeber som gir et mildt sykdomsbilde og som vanligvis ikke trenger behandling

Legionellabakterier finnes naturlig i vann og er utbredt i naturen, og det er først når de får formere seg over tid i lunkent, stillestående vann i tekniske installasjoner at de kan medføre smittefare. Legionellabakterier smitter ved innånding av aerosoler (små vanndråper / finforstøvet vann) som er forurenset med bakteriene. Aerosoler kan bli dannet i innretninger som lager en finfordelt dusj av vannet. Eksempler på innretninger som kan spre legionellabakterier er: kjøetårn, luftskrubbere, dusjer, boblebad, høtrykkspylere, vannspredere, befuktningsanlegg og fontener.

Forebygging av legionellasmitte

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en veileder som gir gode anbefalinger når det gjelder å forebygge legionellasmitte. Veilederen finner du her.

Forebyggende tiltak for offentlig dusjanlegg

Det er eiers ansvar å sørge for at dusjanlegget deres ikke er smittefarlig. En risikovurdering av det interne vannfordelingsnettet som forsyner dusjer skal ligge til grunn for valg av legionellaforebyggende tiltak. Risikovurderingen skal gjennomgås og eventuelt oppdateres minst årlig.

Det er viktig å unngå at vann står stille i rørnettet i lengre perioder. Lite brukte dusjer, bør spyles gjennom minst ukentlig. Oversikt over rørranlegget er avgjørende: Blindrør og ubrukte tappesteder skal fjernes. Rørene skal kuttes inntil hovedrøret, slik at stillestånde vann unngås.

Legionellabakterien trives best ved temperaturer mellom 20 og 50 C. Derfor er det viktig å holde varmtvannet varmt og kaldtvannet kaldt. Temperaturen på varmtvannet i rørene ut til dusjer bør holde 60 C, og vannet i varmtvannsberedere bør holde minst 70C. Kaldtvannstemperaturen bør ligge lavest mulig, og under 20 C. Det anbefales å ha rutine for å kontrollere og loggføre temperaturen regelmessig, f.eks. månedlig.

Dusjhoder og dusjslanger bør demonteres, rengjøres og desinfiseres minst kvartalsvis. Først må belegg inne i dusjhodet fjernes. Dette gjøres ved skraping/skrubbing. Desinfisering gjennomføres ved å la dusjhoder og dusjslanger ligge 30 minutter i en 10-liters-bøtte med vann tilsatt to korker med husholdningsklor.

Rutinemessig sjokkoppvarming av dusjanlegget bør gjennomføres dersom anlegget har vært ute av bruk i mer enn en måned, for eksempel campingplass i lavsesongen eller skoler etter sommerferien. Ved sjokkoppvarming må anlegget gjennomspyles i minst 5 minutter med vann som holder minst 70 C.

Meldeplikt og vurdering av akkreditert inspeksjonsorgan

Virksomheter med kjletårn og luftskrubbere skal melde til kommunen v/miljørettet helsevern ved føste gangs oppstart, vesentlige utvidelser, endringer eller nå det er grunn til å tro at feil ved innretningen kan føre til spredning av legionellasmitte. Meldeskjema finner du her. I tillegg skal kjøletårn og luftskrubbere vurderes av et akkreditert inspeksjonsorgan. Dette skal gjennomføres ved første gangs oppstart, vesentlige utvidelser eller endringer og deretter hvert 5. år.

Boblebad skal også meldes til kommunen 

Dette står i forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Dette gjelder kun boblebad som er offentlig tilgjengelige, det vil si boblebad som er tilgjengelige for andre enn eier, eiers familie og private venner. Meldeskjema finner du her.

Prøvetaking

For kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned  utføres mikrobiologisk prøvetaking, med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme.

Tiltak i private hjem

Dusjer, boblebad, luftbefuktere, hagevannspredere, høytrykkspylere, håndholdte sprayflasker for dusjing av blomster er vanlige innretninger i private hjem. Dette er eksempler på installasjoner som kan være smittekilder for legionæsykdom. Smittefaren kan heldigvis forebygges ved relativt enkle tiltak. Kapittel 14 i veilederen om forebygging av legionellasmitte fra Folkehelseinstituttet beskriver slike tiltak. Veilederen finner du Veilederen finner du her.

Badevann

I Norge er risikoen for å bli syk ved bading normalt liten.En del områder mottar imidlertid lokaliserte eller diffuse utslipp av avløpsvann fra omliggende bebyggelse, industri eller jordbruk, noe som kan føre til overføring av smittsomme sykdommer og fremkalling av allergiske reaksjoner. Etter folkehelselovens bestemmelser har lokal helsemyndighet tilsynsansvaret når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad. Miljørettet helsevern tar hver sommer badevannsprøver i kommunene. Resultatene blir vurdert i henhold til Vannkvalitetsnormer for friluftsbad.

Badevannskvaliteten i Oppdal

For å vurdere vannets hygieniske kvalitet benyttes forekomst av tarmbakterier som indikator. Termotolerante koliforme bakterier er en bakteriegruppe som normalt forekommer i stort antall i tarmkanalen hos mennesker og varmblodige dyr. Når de bakteriene påvises indikerer det at vannet er fekalt påvirket. Miljørettet helsevern tar prøver fra både Gjevilvatnet og Kullsjøen gjennom sommeren. Resultater av prøvene viser, gjennom flere år, at badevannskvaliteten i Oppdal er tilfredsstillende.

Badeanlegg

Alle basseng, badeanlegg, boblebad og badstuer som er tilgjengelige for allmennheten omfattes av Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Dette gjelder også basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt og lignende. Formålet med forskriften er å sikre brukerne av anleggene tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker.

Lovverk Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v 

Forskrift om miljørettet helsevern, kap. 3a  Forebygging av legionellasmitte

Meldeplikt

 Før badeanlegg (som også inkluderer bassengbad, badstuer og boblebad) tas i bruk og ved endringer i driften, skal eieren gi kommunen melding om alle forhold som kan virke inn på helse, hygiene eller trygghet for brukerne. For boblebad spesielt skal meldingen blant annet inneholde opplysninger om boblebadets utforming og modell/type.

Badeanlegg skal ha tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold. De skal være utformet slik at ulykker forebygges. Personellet skal ha opplæring i personsikkerhet og det skal utarbeides instrukser for brukerne. I bassengbad skal det tas jevnlige prøver av vannkvaliteten

Meldeskjema

Her ligger meldeskjema

Opplysningsplikt

 Eier/driver har opplysningsplikt til tilsynsmyndigheten om uforutsette forhold ved virksomheten som kan medføre helsemessig risiko.

Internkontroll

 Det skal etableres internkontrollsystem og utføres internkontroll for å sikre systematisk oppfølging og drift av badeanlegget. Internkontrollsystemet skal beskrive rutiner for drift og vedlikehold, løpende dokumentasjon av arbeidet, resultater av vannprøver, samt system for avvikshåndtering.

Miljøretta helsevernavdelingens oppgaver:

  • Motta og behandle meldinger om badeanlegg
  • Behandle klagesaker fra besøkende/innbyggere
  • Føre tilsyn
  • Gi pålegg om nødvendige tiltak
  • Gi råd og veiledning til eiere, driftsansvarlig og offentlige instanser om helsemessige forhold tilknyttet badeanlegget

 


Publisert: 03.02.2016
Sist endret: 26.11.2018 12.44