Skogbruk

Skogbruk er langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning. Økonomien i skogbruket er i hovedsak styrt av markedet. Primærskogbruket sammen med trebasert næringsvirksomhet er en viktig næring i svært mange kommuner. Økt bruk av tre istedenfor mer energikrevende materialer og økt bruk av fornybar energi vil kunne gi viktige bidrag til energiforsyningen og minske de energiskapte klimautslippene. Skog i vekst binder karbon og er derfor viktig i klimasammenheng. Skog er òg leveområde for mange arter, er rik på kulturminner og er viktig for friluftsliv og opplevelser. Avvirkningen i norske skoger er lav i forhold til tilveksten.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Avvirkning

Ved hogst skal det tas hensyn til skogens framtidige produksjon og forynging samtidig som det tas hensyn til miljøverdiene. Det skal dessuten sørges for at bruk av stier, løyper og ferdselsårer ikke blir unødig vanskeliggjort for allmenheten etter at hogsten er avslutta. Videre skal kjøreskader og andre skader etter tiltak i skogen utbedres. Skogeieren plikter å kjenne til de miljøverdier som finnes i sin egen skog før skogbrukstiltak igangsettes. Dersom skogeieren ikke har slik oversikt kan kommunen kontaktes.

Skogeierforeningen er selv ansvarlig for sine skogbrukstiltak i og med at de er sertifisert i henshold til levende skog standardene for et bærekraftig norsk skogbruk. Se forøvrig Allskog

Det er lite hogst i store deler av lauvskogen i Oppdal, og som et ledd i oppfølging av beiteplan for Oppdal oppfordrer kommunen til samarbeid mellom skogeier og privat personer om vedhogst til eget bruk

Bioenergi

Ved bruk av bioenergi ønsker en å vri energiforsyningen over på fornybare, CO2-nøytrale energiråstoffer. Det er i de fleste kommuner et tilstrekkelig ressursgrunnlag til å dekke energibehovet. Økt produksjon av bioenergi bidrar til økt verdiskapning og til pleie av  kulturlandskapet. Utnyttelse av  ressursene lokalt bidrar til minsket energibruk ved transport.

Statens satsing skjer gjennom bioenergiprogrammet.  Se dessuten Energigården - senter for bioenergi.

Lover og regler

Forvaltningen av skog foregår i hovedsak etter bestemmelsene i Lov om skogbruk (skogbrukslova) og Forskrift om et bærekraftig skogbruk. Hovedregelen er at skogeieren kan forvalte skogen fritt ut i fra egne mål. Men skogeieren skal drive en bærekraftig forvaltning både når det gjelder  skogsressurser og miljø. Det skal blant annet sørges for at det er sammenheng mellom hogstform og foryngelse. Nødvendige tiltak for å legge til rette for foryngelse skal settes i gang innen tre år etter at hogsten er skjedd. Se forøvrig Landbruksdirektoratet.

 

Skogfond (skogavgift)

Skogfond (tidligere skogavgift) er en tvungen fondsavsetning som skal gi skogeieren et bedre grunnlag for å finansiere tiltak med sikte på en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skogfond skal innbetales for alt virke herunder lauvtrevirke til ved eller flis. Unntatt er det som benyttes til eget bruk i forbindelse med jord- og skogbruksvirksomhet på eiendommen. For virke som skogeieren foredler selv til salg, er bestemmelsen at dersom avgiften blir mindre enn 500 kr er det ikke nødvendig å betale inn skogfond.  Skogfond skal settes av i intervallet 4 - 40 % av virkets bruttoverdi. Bruk av skogfond til investeringer i skogbrukstiltak er i dag svært gunstig skattemessig.

Rentene av skogavgiften forvaltes etter en egen forskrift og skal bl annet brukes til tiltak for fremme av skogbruket.

Les mer hos Landbruksdirektoratet.

Skjema for bruk av skogfond

Tilskudd

Det gis i dag tilskudd til ulike tiltak i skogen. (NMSK - tilskudd). I hovesak er disse knyttet til foryngelse så som markberedning, planting og ungskogpleie. Det er et krav at tiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og at de er miljømessig forsvarlig utført. Forskrift om tilskudd til næring- og miljøtiltak i skogbruket.

Tilskudd til veier gis i hovedsak til nybygging eller opprusting av skogsbilveier. Tilskuddene til veier og drift i bratt terreng administreres av Fylkesmannen

Les mer om tilskudd til tiltak i skogen hos Landbruksdirektoratet.

Søknadsskjema for tilskudd

Veier

Tillatelse til bygging av skogsveier gis av kommunen. Saker skal behandles etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål.

For å få behandlet veien etter denne forskriften er det krav at landbruksinteressene totalt må være større enn evntuelle andre interesser knyttet til veien. Søknadskjema.

Les mer hos Landbruksdirektoratet

Vernskog

Vernskog er skog som tjener som vern til annen skog eller gir vern mot naturskader. Det samme gjelder områder opp mot fjellet  der skogen er sårbar og kan bli ødelagt av feil skogbehandling. I Oppdal ligger grensa for vernskog stort sett mellom 640 og 740 meter over havet, unntatt i en del høytliggende dalfører der grensa er trukket enda lenger ned. Se grensene for vernskog på         Kilden - skogportalen

Kontakt kommunen for nærmere opplysninger

Ved hogst i vernskogen i Oppdal er det meldeplikt på all hogst unntatt hogst av bjørk. Melding må sende kommunen senest 3 uker før hogsten skal skje. Unnataket for bjørk gjelder der hogsten skjer etter spesielle regler.

 Retningslinjer for meldeplikt av hogst i fjellbjørkeskogen

Melding om hogst i vernskog


Publisert: 28.01.2016 13:10
Sist endret: 28.01.2016 13:10