Folkehelse

Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelse handler også om økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden. Folkehelse handler kort sagt om hvordan det står til i befolkningen. Det handler om god livskvalitet i befolkningen.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


 Målet med folkehelseloven

I 2012 kom folkehelseloven. Målet med folkehelselovern er bl.a. å redusere sosiale forskjeller i helse, fremme livskvalitet og flere leveår med god helse for den enkelte, samt å arbeide for en samfunnsmessig og bærekraftig utvikling.

For å nå målene må det arbeides systematisk etter de fem grunnleggende prinsipp:

  • utjevning, helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen
  • helse i alt vi gjør, befolkningens helse ivaretas på tvers og i alle kommunens sektorer.
  • føre- var - prinsippet, tiltak for å redusere risiko og fremme helse
  • bærekraftig utvikling, samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov i framtida
  • medvirkning, sikre gode  muligheter for å kunne påvirke beslutninger, involvering og samarbeid med frivillig sektor.

Hvorfor  fokus på folkehelse ?

God helse og livskvalitet er viktig for den enkelte. Å ha god helse er en viktig ressurs for å skape et godt liv, og det er utfordrende og ressurskrevende å leve med dårlig helse.

Befolkningens helse og livskvalitet har innvirkning på hvordan samfunnet utvikler seg, samtidig som utviklingstrekk i samfunnet påvirker befolkningens helse og livskvalitet. Tiltak for å bedre folkehelsen vil ikke bare gi høyere livskvalitet og et friskere liv for den enkelte av oss, det vil også gi et friskere samfunn, samt føre med seg store kostnadsbesparelser både for enkeltmenneske og samfunnet. Det finnes ingen oversikt over hvor mye det norske samfunnet kan spare på et godt folkehelsearbeid, men Helsedirektoratet har gjort flere samfunnsøkonomiske beregninger av forebyggende tiltak. For eksempel er de potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger de offisielle kostrådene, 154 milliarder kroner per år. Den største verdien er knyttet til flere leveår og bedre helse, men reduserte helsetjenestekostnader og mindre produksjonstap er også tatt med.

For å ha oversikt over folkehelsen i kommunen benyttes ulike verktøy som oversiktsdokumentet, ungdataundersøkelsene, HUNT undersøkelsene, folkehelseprofilene og lokal data fra kommunen m.m.

Oversiktsdokumentet er under revidering og det er planlagt ny utgave våren 2022.

Kunnskapsgrunnlaget for folkehelsen i Oppdal  2022 - OSS I OPPDAL

I henhold til folkehelselovens § 5  skal kommunen hvert fjerde år utarbeide en skriftlig dokumentasjon på hvordan det står til med befolkningens helsetilstand. Dette er nå gjennomført og arbeidet har munnet ut i 3 dokument som viser hvordan det står til i Oppdal. Selve kunnskapsgrunnlaget med kartlegging og vurderinger, "Levekår og folkehelse i Oppdal" er ikke offentliggjort enda, men det er utviklet to kortversjoner ut i fra dette store dokumentet.

Det ene dokumentet  er "OSS i OPPDAL - Styrker og utfordringsområder". Dette ble behandlet og tatt til orientering i kommunestyret 6. oktober 2022. Det viser hvilke styrker vi har i Oppdal og beskriver 3 utfordringsområder som kommunen skal ha fokus på til neste revidering om 4 år.

Det andre dokumentet av OSS I OPPDAL er en kortversjon av selve kunnskapsgrunnlaget "Levekår og folkehelse i Oppdal " og består av alle bærekraftsmålene. Her er det knyttet folkhelsekartlegging fra Oppdal til hvert bærekraftsmål. Dette gir en god oversikt over de viktigste kartleggingene som sier noen om hvordan vi har det i Oppdal.

Her er dokumentene:

Levekår og folkehelse i Oppdal - Hoveddokument

OSS I OPPDAL - Styrker og utfordringer i Oppdal

OSS I OPPDAL - med bærekraftsmål

Hva skal dokumentene brukes til ?

Kunnskapsgrunnlaget for folkehelse skal være et grunnlagsdokument for utarbeidelse av planstrategi, men også kommuneplan (sammfunns- og arealdel) og andre planverk i kommunen.

Det er et dokumet som viser styrker og svakheter i kommunen og som gir mål for utarbeidelse av tiltak. Kommunen blir slik mer treffsikre på at det blir utviklet tiltak til riktige målgrupper.

Dokumentene kan brukes av organisasjonens fagpersoner i utvikling av folkehelsetiltak og i utarbeidelse av saksfremlegg til politikerne.

Det er også viktig at politikerne har informasjon om utfordringsområdene slik at de kan ta ensyn til dem når saker skal besluttes.

Dokumentene skal også gi befolkningen , næringsliv og frivillig sektor og andre  informasjon om befolkningens helsetilstand.

 

Folkehelseprofilen for Oppdal

Folkehelseprofilene inneholder statistikk og vurdering av temaområda befolkning, oppvekst og levekår, miljø, skader og ulykker, helserelatert adferd og helsetilstand. Dette er et av verktøyene kommunen benytter for å lage en oversikt over  folkehelsen i  kommunen. Folkehelseprofilen blir utgitt av folkehelseinstituttet hvert år.

Folkehelseprofilen for Oppdal 2023

Her kan du se folkehelseprofilen for Oppdal tidligere år.

Oppvekstprofilene for Oppdal

Oppvekstprofilene inneholder statestikk og vurderinger med temaområder som omhandler barn og unge. Disse er benyttet i arbeidet med kartlegging i egen kommune i dokumentet "Levekår og folkehelse" i Oppdal.

Oppvekstprofil for Oppdal 2023

Ungdataresultatene 

Ungdataundersøkelsene er et spørreskjemabasert verktøy som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritiden. Dette er et av kommunens viktigste verktøy for å oppfylle kravet i folkehelseloven, om å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen.   Oversikt gir oss svar på hvilke områder kommunen bør rette fokuset på og gir oss bedre forutsetning for å sette inn riktige tiltak på de ulike områder. I Oppdal kommune har både ungdomsskolen og Oppdal videregående skole gjennomført denne undersøkelsen 3 ganger, i 2011, 2014 , 2017 og 2020.

Ungdataresultatene viser at de aller fleste ungdommer i Oppdal har det bra.

Gode relasjoner til foreldre, skole og venner

De er godt fornøyd med nærmiljøet sitt og føler seg trygg der. De har gode relasjoner til foreldrene og trives godt på skolen. Svært mange har gode vennerelasjoner, og 93 % av ungdomsskoleelevene har en venn å være fortrolig med. Veldig mange er også fornøyd med helsa si.

Fysisk aktive og aktive i fritiden

De aller fleste ungdommene aktiviserer seg på fritiden, både med organiserte og uformelle fritidsaktiviteter.  Oppdalsungdommene ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet i å trene minst en gang i uka. Resultatene fra 2011 viser at det er stadig flere som trener på helsestudio og færre som er med i idrettslag.  Vi kan også se en utvikling på at det er flere som sitter hjemme nå enn før og at ungdom er mindre på besøk til hverandre. Ungdom i Oppdal bruker mer tid foran skjermer av ulikt slag enn fylkes -og landsgjennomsnittet. Mange ungdommer er sosiale via nettet.

Veldig få som røyker og snuser

Røyking/snusing har gått merkbart ned og  er nesten ikke-eksisterende.

Gjør mer lekser på skolen og mindre hjemme

Undersøkelsen vi ser at ungdom i Oppdal gjør mindre lekser enn fylkes - og landsgjennomsnittet og  det har vært en nedgang i lekselesing fra 2011. Dette skyldes at skoledagen ved ungdomsskolen ble utvidet i 2012. Dette har ført til at elevene har arbeidstimer på skolen der de kan arbeide med bl.a lekser. Dette gjør at mange elever får gjort mye av leksearbeidet i skoletida med hjelp og veiledning fra lærer. Vi må og se dette i sammenheng med avgangskarakterene og grunnskolepoeng, her ligger oppdalselevene over landsgjennomsnittet, det tyder på at elevene jobber godt med fagene.  Det blir interessant å spørre elevene om dette, f.eks hva de ser på som lekser. Tenker de at det å forberede seg på prøver og jobbe med innleveringer er lekser? Det kan tenkes at svarprosenten hadde blitt annerledes om man hadde spurt om hvor mye tid de bruker på skolearbeid utenom skoletid.

Selv om livet går både opp og ned i perioder, ser det ut til at de fleste tåler og takler dette greit og mestrer livet bra.

I Oppdal er vi opptatt av å bidra til å ruste alle barn og unge til å tåle livet og å gi de reiselyst på livets ferd. Alle foreldre, barn og unge skal også motta god informasjon om hvor de kan søke hjelp og tilbudet skal være tilgjengelig for målgruppen.

Vi skal fortsette å ha fokus på de positive faktorene som kommer frem i Ungdata  - samtidig som vi i samarbeid med barn og unge selv, vil ha særlig fokus på følgende utviklingsområder:

Psykisk helse:

Noen ungdommer sliter med psykiske plager i hverdagen. Selv om det er færre ungdommer som plages av depressive symptomer i Oppdal enn både lands- og fylkessnittet, er det viktig å fortsette å ha fokus på dette området. Studier viser at det er flere jenter enn gutter som sliter med psykiske symptomer og at det har vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Flere undersøkelser viser også sammenhenger mellom mobbing og dårlig psykisk helse.

En del unge i Oppdal opplever ensomhet, men også her er det under både lands- og fylkessnittet. Det er flere på videregående skole som opplever ensomhet enn på ungdomsskolen.

For de aller fleste er psykiske symptomer naturlige, forbigående og handler om utvikling og en sårbar periode med store forandringer i livet. Hvordan ungdom mestrer disse symptomene påvirkes bl.a. av om de har et godt sosialt nettverk og om de har venner og voksne som man kan stole på og snakke med.

Ny rapport fra NOVA viser at det å ha gode relasjoner til foreldre, venner og skole er beskyttende faktorer i forhold til psykisk helse.

Mobbing:

Ungdataresultatene fra 2011 viser at det har vært en jevn økning i antall elever som føler seg mobbet ved ungdomsskolen. Tallene stemmer også med elevundersøkelsene som gjennomføres årlig. Undersøkelsen viser at det er flere jenter enn gutter som blir utsatt for mobbing. Tallene ligger over fylkes – og landsgjennomsnittet.

Alkohol:

Prosentandelen ungdomsskoleelever som har vært tydelig beruset siste år har gått ned fra 2014, men er allikevel over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Elevene ved Oppdal videregående skole ligger også over både lands -og fylkessnittet i å være tydelig beruset siste året.

Vold:

Tallene for de som blir utsatt for vold minst en gang i løpet av siste året er stabile fra 2011. Vi ser at det er langt flere gutter enn jenter rapporterer at de blir utsatt for vold. Tallene er under både lands- og fylkessnittet, samt andre sammenlignbare kommuner. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv.

 Her er ungdataresultatene fra  2020:

Nøkkeltallsrapport fra ungdomsskolene i Oppdal 2020.

Pga. pandemi ble ikke ungdataundersøkelsen gjennomført ved Oppdal videregående skole.

Her finner du tallene  fra undersøkelsen i 2017:

Nøkkeltallsrapport fra Oppdal ungdomsskole

Nøkkeltallsrapport for Oppdal videregående skole

 

Folkehelseplanen for Oppdal 2017 - 2021

Folkehelseplanen ble godkjent av kommunestyret 24.05.17. Planen har hatt stort fokus på medvirkning og involvering med flere tverrfaglige arbeidsversted som har munnet ut i  tiltak i tiltaksdelen. Planen er bygd opp rundt 3 kapittel. Første delen beskriver innholdet i planen,andre del omhandler hvordan folkehelsearbeidet er organisert og systematisert og siste del er selve tiltaksdelen. Oversiktsdokumentet og årlige kartlegginger fra 2012 av folkehelsen har dannet grunnlaget for fire innsatsområder. Det er gjennom medvikrkning, involvering i form av flere flerfaglige arbeidsverksted utviklet tiltak til disse innsatsområdene. Disse innsatsområdene skal ha fokus i fire år til neste rullering av planen. Hvert år gjennomføres en  "revidering" av planen.  Det er fagansvarlig folkehelse som gjennom dialogmøte med enhetene foretar årlig gjennomgang av planen. 

Folkehelseplanen for Oppdal 2017 - 2021

 

Prosjektet " Det skal ei hel fjellbøgd te for å oppdra et barn"

Et prosjekt for å styrke barn og unges psykiske helse gjennom å styrke voksenrollen på alle barns arenaer i Oppdal.

Oppdal kommune har søkt og får nå midler fra 2018 - 2023 til å gjennomføre tiltak for å styrke barn og unges psykiske helse.Program for folkehelsearbeid for kommunenen er en 10 års nasjonal satsing for å få økt fokus fra kommunene om styrking av  psykisk helse og rusarbeid i kommunene, med særlig forkus på barn og unge. Det er KS og helse og omsorgsdepartementet som gjennom Helsedirektoratet står bak prosjektet. Utjevning av sosiale ulikheter i helse, livskvalitet, deltakelse ,mestring og medvirkning står sentralt. Kommunene har tett samarbeid med Statsforvalter og FOU - og kompetansemiljø i Trøndelag i prosjektet, som har veiledet og gitt kommunene kompetanseheving på " Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid".

Oppdal har valgt å bruke "Fjellbøgda sammen" som en felles benevnelse for delprosjektene som skal styrke voksenrollen i Oppdal slik at flere barn og unge vil føle seg inkludert, føle mestring, medvirkning, involvert og trygg uansett på hvilken arena barn og unge er.

"Voksenrollen i Oppdalsfotballen"

Her er hovedprosjektet Voksenrollen i Oppdalsfotballen, et prosjekt som skal styrke voksenrollen i frivillig sektor og her i Oppdalsfotballen. Prosjektet er så langt gjennomført i Oppdal idrettslags fotballavdeling . Det er gjennomført veiledning og oppfølging av trenerteam i 4 sesonger.Det er bygd opp en modell for å styrke trenere i frivillig sektor og modellen er utprøvd i fotballavdelingen. Det er benyttet element fra de utrolige årene i oppbygging av modellen.  Prosjektet skal nå implementeres i kommunen. Det har vært ett tett samarbeid med RKBU både Midt og Vest - Norge. Prosjektet er evaluert i samarbeid med NTNU - RKBU Midt- Norge .

Evalueringsrapport for "Voksenrollen i Oppdalsfotballen"

Rapporten for prosjektet ligger her.

"Foreldremøteplan"

Delprosjektet "Foreldremøteplan" Et prosjekt for å styrke voksenrollen i skoler og barnehager.Det er utviklet en dialogduk for foreldremøter. Dialogduken prøves nå ut ved Aune barneskole og ved enkelte barnehager. Ansatte ved skoler og barnehager benytter element fra DUÅ, de utrolige årene daglig i møtet med barn." De utrolige årene" gir verktøy og styrker  samhandling og relasjonsbygging mellom voksne og barn og barn imellom.

Implementering vil bli gjennomført etter hvert som skoler og barnehager er klar.

Oppdal kommune er medlem av SUNNE KOMMUNER

Kommunestyret vedtok i mars 2017 at kommunen skal søke om å bli medlem av Sunne kommuner. Oppdal ble tatt opp som medlem fra 01.01.2018. Det er Ingvill Dalsegg som er politisk kontakt og fagleder folkehelse og miløjørettet helsevern er administrativ kontakt inn mot nettverket.

Sunne kommuner er et nettverk av kommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke og samfunnsplanlegging. De er en del av WHOs internasjonale Healthy Cities-nettverk, som har lignende nasjonale nettverk i en rekke europeiske land. Det norske nettverket, altså Sunne kommuner, har i dag 31 medlemmer, hvorav 5 er fylkeskommuner og 26 kommuner.

Sunne kommuner har eksistert siden 1994 (da som Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner), og var tidlig ute med å sette helsefremming og tverrsektorielt folkehelsearbeid på dagsordenen i Norge.

Kontaktopplysninger

Fagleder folkehelse og miljørettet helsevern Vigdis L. Thun

e-post: vigdis.thun@oppdal.kommune.no

Tlf: 482 12 713


Publisert: 28.04.2016
Sist endret: 28.04.2016 13.37