KulturminnerOppdal kommune har en rik historie med fysiske spor som strekker seg nesten 9 000 år tilbake i tid. På denne siden finner du en oversikt over Oppdals viktigste kulturminner og veivisere til mer informasjon. Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø er kulturminner. Vi finner kulturminner overalt rundt oss, og de er en naturlig del av hverdagen vi lever i. Et kulturminne trenger ikke være noe fysisk, og kan likeså godt være tradisjoner og praksiser som overføres mellom mennesker (immaterielle kulturminner). Oversikt over kulturminner i OppdalAskeladden er Riksantikvarens offisielle database over freda kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Dataene er tilgjengelige og søkbare for offentligheten. Askeladden har også oversikt over SEFRAK-bygg (Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminne).I Askeladden kan alle borgere legge inn kulturminner som ikke er synlige i kartet. Les mer om - Askeladden : Freda kulturminner og kulturmiljøer - Riksantikvaren Gravfeltet på VangGravfeltet er norges største fra vikingtid består av over 900 store og små gravhauger og røyser som ligger konsentrert i et lett tilgjengelig og enestående kulturlandskapsmiljø. Gravfeltet på Vang er et av svært få fornminneområder i Trøndelag som er vurdert til å ha nasjonal verdi. Det er gjort en rekke funn av internasjonal interesse, og gravfeltet fremstår som en unik fornminnepark av uvanlig format. Gravfeltet er tilrettelagt med servicebygg, informasjonstavler, 2 km. med tursti og informasjonskuber. NB: i 2026 frarådes ferdsel på gravfeltet. Gravfeltet ble utsatt for store skader etter "Amy" med over 150 rotvelter. Av hensyn til kulturminnene og egen sikkerhet er det derfor ikke anbefalt å ferdes i området før området er sikret og ryddet. Se og les mer - Filmer som omhandler gravfeltet på Vang - Kulmin.noKongevegen over DovrefjellFerdselsvegen mellom Dovre og Oppdal har vært en av de viktigste og mest brukte fjellovergangene i Norge. Kongevegen over Dovrefjell ble anlagt på slutten av 1600-tallet og gjennom 1700-tallet, men vi har i dag ingen sikre kilder på akkurat når utbyggingen fant sted. Imidlertid viser beskrivelser av to kongeferder at utbedringen av vegen startet en gang mellom 1685 og 1704. Kongevegen over Dovrefjell strekker seg fra Dovre kirke over Hardbakken til Hjerkinn og Hjerkinnhø og videre til Kongsvoll, gjennom Drivdalen til Oppdal kirke. Les mer om - Kongevegen over DovrefjellOppdalsmuseetOppdalsmuseet ligger i naturskjønne omgivelser i nærheten av sentrum. Med 30 bygninger fremstår området som et unikt miljø fra slutten av 1500-tallet og fram mot midten av 1900-tallet. På museumsområdet kan man se ulike bygninger: våningshus, fjøs, stabbur, kvernhus, smie, jaktbu, seter, telefonsentral, jernbanebygg, skiverksted mm. Les mer om - OppdalsmuseetKulturlandskap KlevgardanOmrådet Klegardan-Sliper-Detli ble i 2018 ett av 48 områder med utvalgte kulturlandskap i Norge. Satsingen "utvalgte kulturlandskap i jordbruket" er et samarbeid mellom landbruksmyndighetene, miljømyndighetene og riksantikvaren om å ivareta kulturlandskapsområder med store biologiske og kulturhistoriske verdier.Les mer om - Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - RiksantikvarenPilegrimsledenI Oppdal strekker pilegrimsleden seg fra Dovrefjell i sør til kommunegrensa mot Rennebu i nord. Dette utgjør en 70 km lang vandringsled som går over høgfjell, gjennom trange daler og åpne landskap, gjennom grender og forbi gårdstun. En vandring langs pilegrimleden i Oppdal byr på varierte og rike natur- og kulturopplevelser. Gjennom Drotningdalen, nord for Knutshøene, går pilegrimsleden på 1325 m.o.h. som er det høgste punktet på leden i Oppdal.Les mer om - PilegrimsledenOppdal kirkeOppdal kirke ligger på Vang ved foten av Vangslia, høyt og fritt over bygda. Plassering av kirka er ikke tilfeldig. Stedet var det naturlige sentrum i bygda helt fram til nyere tid. Her møtes veiene fra sør, vest og nord. Det har stått kirke på Vang kanskje helt siden kristendommen ble innført. Den nåværende kirka ble bygd rundt 1650, og vigslet 12. mars 1651 av biskop Erik Bredal. Kirkeklokkene i tårnet er fra henholdsvis 1690 og 1767. Dåpskapellet har stavverk fra 1100-tallet dekorert med malte apostler.Les mer om - Oppdal kirke SetringDet har fra gammelt av vært minst 290 setrer i Oppdal. Sommeren 2021 var det tradisjonell melkeproduksjon på 14 av dem. I tillegg brukes over 100 setervanger til fôrdyrking og beite, og mange av seterhusa brukes i forbindelse med tilsyn av dyr på beite, og i forbindelse med sanking av dyr fra utmarksbeite. Les mer om - Norsk seterkultur