Organisert beitebruk
Oppdal har en godt organisert beitelagsstruktur der hele kommunen er dekt av 12 beitelag for sau, i tillegg kommer ett eget kalvsankelag og Trollheimen Sijte for tamrein. Beitelaga har ansvar for tilsyn og sanking i sitt område.
Beitelaga kan søke på ordningen tiltak i beiteområder via Landbruksdirektoratet sine sider. Kommunen har egne retningslinjer for tilskuddet vedtatt i Oppdal beite- og rovviltutvalg.
Dyr på beite
Husdyra i Oppdal som bruker innmarks- og utmarksbeitet er for tiden ca 42.000 sau, ca 60 geiter, ca 4.500 storfe og ca 2.000 tamrein. Antall dyr på beite fordelt på kommune fra 1981 og fram til i dag vises på nettportalen Beitestatistikk som er utarbeidet av Norsk institutt for bioøkonomi.
Les mer om - Beitestatistikk på dyretall og tap på utmarksbeite for sau - nibio.no
Oppdal kommune har utarbeidet flere plakater med aktuell informasjon til folk som går og sykler tur i beiteområdene. Ta kontakt med servicetorget dersom du ønsker å få kopiert opp og laminert plakater for å henge opp ute.
Beiteplan for Oppdal
Det er utarbeidet egen beiteplan for Oppdal, sist revidert i 2018, som sammen med Landbruksplan for Oppdal (2023) har mange gode tiltak som skal gjennomføres i planperioden.
Last ned - Beiteplan 2018-25 - Oppdal kommune (PDF, 2 MB)
Last ned - Landbruksplan 2023-33 - Oppdal kommune (PDF, 3 MB)
Det er laget gode informasjonsfilmer om båndtvang, lukk grinda, gjerding og fjellandbruk, og disse ligger på Oppdal kommune sin side på YouTube. Det er også laget ei såkalt verktøykasse for utmarkslag, beitelag og andre rettighetshavere mtp medvirkning i planprosesser og håndtering av nye planer i eget område. Dette går på hvilke rettigheter beitebrukere har, hvordan planlegge eget område og hvordan påvirke arealplan og reguleringsplaner. Se lenker under!
For Trollheimen, som er et felles beiteområde for sau, storfe, geit og tamrein, er det skrevet et felles kunnskapsgrunnlag for beitebruk. En tilleggsutredning tar spesifikt for seg beitebruk og seterdrift for sau og storfe i Oppdals og Rennebus deler av Trollheimen og Ilfjellet.
Gjerding
Inngjerding av ut- og innmark reguleres gjennom både gjerdeloven, naboloven og plan- og bygningsloven. Lovene er ment å beskytte allmenne interesser likeså mye som landbruket. De regulerer både oppsett av nye gjerder og vedlikehold av eksisterende gjerder. Norsk sau og Geit har utviklet en nettside om beiterettslige spørsmål og den omhandler også gjerdehold.
Videre har Oppdal kommune utarbeidet en informasjonsfolder om beitebruk og en gjerdeveileder med gode tips og råd for praktisk gjerding. Alle landbrukseiendommer i Oppdal har en morkautgard som skal være tett. Frist for tett morkautgard er når snøen har smelta og det er klart for beiteslipp, men senest 1. juni. Vi gjør oppmerksom på at bruk av piggtråd ved oppsetting av nye gjerder er forbudt.
En kan søke om SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket). Formålet er å i vareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapa til jordbruket, samt å redusere forurensninga fra jordbruket, utover det som blir forventa gjennom vanlig jordbruksdrift. SMIL-ordningen inneholder også et tilskudd som motivasjon for å fjerne gammel piggtråd. Bruk av elektrisk gjerde rundt hytter er ikke tillatt.
Rydding av innmarksbeiter og gammel kulturmark
Krav til innmarksbeite i AR5
Innmarksbeite er jordbruksareal som kan brukes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Et innmarksbeite skal ha gras og urter med god fôrverdi som dyra selv høster ved beiting. I tillegg skal det ha et tydelig kulturpreg. Kulturpreg innebærer at arealet skal ha grasrik og engliknende vegetasjon. Arealet kan ha glissen tresetting der trærne er oppkvistet. Arealet skal også være ryddet for kratt og hogstavfall slik at arealet er godt tilgjengelig for beitedyr.
Innmarksbeite Nibio 2024
Høsten 2025 oppdaterte Nibio gardskartene basert på flyfoto, og mye innmarksbeiteareal ble fjernet. Mye av dette arealet har blitt for tett, og det er viktig å få ryddet slik at arealene ikke gror helt igjen.
- Beitene er en stor ressurs for norsk matproduksjon, gror beitene igjen mister de sin verdi.
- Et stort antall arter har gjennom århundrer tilpasset seg et levesett i de gamle kulturmarkene, ved gjengroing blir det mindre biologisk mangfold.
- Arealet har betydning for videreføring av tradisjonelle driftsmåter og kulturlandskapet som helhet, landskapet gror igjen.
Hvis hele eller deler av innmarksbeitet er blitt omklassifisert til skog, kan man søke om SMIL-tilskudd til rydding av gammel kulturmark, det gjelder også hvis det har blitt omklassifisert for mange år siden. Den som rydder kan søke - det kan være den som leier eller grunneier, eller et samarbeid. Leietaker trenger tillatelse fra grunneier hvis det er mye som skal ryddes, er det mindre går det under vedlikehold.
En kan også få tilskudd til å bytte ut gjerder i forbindelse med ryddingen, eller til elektronisk inngjerding (Nofence/Monil) hvis det er nødvendig for å holde beitedyr på det rydda arealet.
Ved rydding er det viktig at det blir stående igjen endel trær, gjerne både i små klynger og enkelttrær. Dyra trenger skygge og ly for regnet.
Gamle bjørker må helst stå fordi de hindrer lauvoppslag etter rydding. Store gamle furutrær samt rogn og selje bør også stå. Osp bør ringbarkes og få tørke i tre år for å unngå rotskudd som kommer opp. Older kommer også opp igjen og kan fjernes med ryddesag flere år på rad før de blir borte. Noe einer bør spares, men mange innmarksbeiter er overgrodd med einer, da må det fjernes veldig mye.
Langs eiendomsgrenser er det ofte hensiktsmessig å sette igjen rekker med trær. Langs vassdrag må det stå igjen trær og busker i en sone på 2 m bredde for å hindre erosjon. Et stort biologisk mangfold er også knyttet til gamle og døde trær, noen av disse bør også settes igjen.
Ryddingen må kombineres med beiting for å opprettholde kulturpreget.
Det er ikke sikkert at det skal så mye til for å åpne beitene igjen. Spør gjerne oss på landbrukskontoret, vi kan også komme på befaring. Og si fra etter ryddingen er ferdig, hvis gardskartet må oppdateres.