Enhet og tjeneste

Oppdal har flere barnehager, både kommunale og private. 

• Les mer om - Barnehagene i Oppdal 

Oppdal har fem kommunale skoler inkludert voksenopplæringen, en videregående skole og en privat 1-10. skole. 

• Les mer om  -  Skolene i Oppdal 

Alle gravide har rett til gratis oppfølging hos jordmor og/eller fastlege. Du får tilbud om svangerskapskonsultasjoner inkludert fosterdiagnostikk og ultralyd.

• Les mer om - Jordmortjenesten i Oppdal
• Les mer om - Svangerskapsomsorgen i Norge, helsenorge.no

Helsestasjon for barn 0–5 år er et gratis tilbud for barn og foreldre i den kommunen du bor i. På helsestasjonen kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og fysioterapeut. De som jobber der har taushetsplikt.

• Les mer om - Helsestasjon i Oppdal
• Les mer om - Helsestasjon i Norge, helsenorge.no

Skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du få hjelp av helsesykepleier og fysioterapeut. De som jobber der har taushetsplikt.

• Les mer om - Skolehelsetjenesten i Oppdal
• Les mer om - Skolehelsetjenesten i Norge, helsenorge.no

Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud for deg mellom 12-25 år. På helsestasjonen for ungdom kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og  jordmor. De som jobber der har taushetsplikt.

• Les mer om - Helsestasjon for ungdom i Oppdal
• Les mer om - Helsestasjon for ungdom i Norge, helsenorge.no

PP-tjenesten skal hjelpe barn, elever, lærekandidater, lærlinger, praksisbrevkandidater og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PP-tjenesten skal også på systemnivå hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov.

• Les mer om - PP-tjenesten i Oppdal
• Les mer om - PP-tjenesten i Norge, udir.no

Psykisk helse- og rustjenste gir tjenester til personer som har psykiske vansker, er i en krise eller i en vanskelig livssituasjon og/eller har et rusproblem. Tilbudet er både for barn, unge og voksne.

• Les mer om - Psykisk helse- og rustjeneste i Oppdal
• Les mer om - Psykisk helsehjelp til barn og unge i Norge, helsenorge.no

Alle kan en eller annen gang i livet komme i en vanskelig livssituasjon, hvor de har behov for hjelp og støtte til å ivareta egne barns omsorgsbehov. I slike tilfeller har barnevernet et ansvar for å hjelpe familien.

• Les mer om - Barnevernstjenesten i Oppdal og Rennebu

Bufdir gir faglige anbefalinger, utvikler tiltak og har generell oversikt over feltet, mens det kommunale barnevernet har ansvaret for å sikre hjelp til det enkelte barn.

Tjenester innen habilitering og rehabilitering skal bidra til at pasienten kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evne til mestring. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv ut fra egne forutsetninger og ønsker.

Se informasjon om:

• Fysioterapi og ergoterapi for voksne i Oppdal
• Fysioterapi for barn og unge i Oppdal
• Friskliv og mestring
• Koordinerende enhet

Barn får gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten.

• Kontaktinformasjon til den offentlige tannklinikken i Oppdal, tannlegenorge.no
• Les mer om - Tenner og tannhelse hos barn og unge, helsenorge.no

Fastlegen har det medisinskfaglige koordineringsansvaret for pasienter på sin liste.

• Les mer om - Fastlegene her i Oppdal
• Les mer om - Fastlege og fastlegeordningen i Norge, helsenorge.no

Personer og familier med tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til avlastningstiltak eller annen pårørendestøtte. Dersom du som forelder eller annen omsorgsyter har særlig tyngende omsorgsarbeid, skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte.

• Les mer om - Avlastning
• Les mer om - Avlastning og støtte til pårørende i Norge, helsenorge.no

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal bidrar til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid og aktivitet.

Har du utfordringen med privatøkonomien som for eksempel penger til mat, bolig, aktiviteter til barn, andre nødvendige utgifter eller ikke har et sted å bo kan du ta kontakt med NAV. 

• Kontaktinformasjon til NAV Oppdal og Rennebu
• Les mer om - Andre stønader rettet mot barn og familie, nav.no

Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.

Politiet i Oppdal har en politikontakt med ansvar for det forebyggende arbeidet opp i mot barn og unge. Politikontakten jobber på oppdrag fra barnehage, skole og tjenester. Politikontakten er en del av kommunens Politiråd.

Stine Sofie Foreldrepakke er et gratis informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre med barn fra 0 til 2 år. Programmet skal gi barn og foreldre en god start på det nye livet samt støtte og verktøy til å håndtere det som er krevende. Består av både en nettside og ei egen foreldrebok. 

• Les mer om - 10 smarte tips til alle småbarnsforeldre, stinesofiesstiftelse.no

I trygge hender er materiell som brukes på helsestasjonen for å forebygge, avdekke og avverge vold.

Materialet er laget av og for helsesykepleiere, for å bruke i samtale med foreldre på helsestasjonen 0-5 år. Materialet består av en animasjonsfilm og et veiledningshefte. Helsedirektoratet støtter filmen, som også er lenke i nasjonalfaglig retningslinjene for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Du kan lese mer om I trygge hender.

Animasjonsfilmen vises på den første barselgruppen (ca 4 uker etter fødsel) på helsestasjon. Filmen er oversatt til flere språk.

• Les mer og se videoen -  I trygge hender, nsf.no

«Zippys venner- livsmestring i skolen» er et program for 1-4. trinn som lærer elevene livsmestring gjennom å mestre dagliglivets utfordringer, å identifisere og snakke om følelser, og å støtte andre.

Gjennom Zippys venner kan en jobbe systematisk med å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt miljø. 

Zippys venner benyttes i 1-4. trinn i barneskolene i Oppdal.

• Les mer om - Zippys venner, vfb.no

«Passport – livsmestring i skolen» er et program med mål om å styrke den psykiske helsa til barn på 5.-7. trinn ved å lære dem å bli kjent med og håndtere ulike følelser. De skal også lære å mestre vanskelige situasjoner og støtte hverandre.

Passport benyttes i 5-7. trinn i barneskolene i Oppdal.

• Les mer om - Passport, vfb.no

MOT Norge arbeider forebyggende med å motvirke samfunnsutfordringer som mobbing, utenforskap og psykiske vansker. Det gjør vi gjennom å styrke ungdoms robusthet, livsmestring og mot.

Oppdal ungdomsskole benytter MOT-programmet Robust ungdom 12-16.

Målet er å styrke den enkeltes ungdoms robusthet og klassemiljø og skolekultur der alle blir inkludert.

• Les mer om - MOT - Robust ungdom 12-16 år, mot.no

MOT Norge arbeider forebyggende med å motvirke samfunnsutfordringer som mobbing, utenforskap og psykiske vansker. Det gjør vi gjennom å styrke ungdoms robusthet, livsmestring og mot.

Oppdal videregående skole benytter programmet Robust ungdom 16-25 år. Programmet er tilpasset både for 3-årig og 2-årig skoleforløp og har også egen modell for påbygg.

Målet er å styrke den enkeltes ungdoms robusthet og klassemiljø og skolekultur der alle blir inkludert.

• Les mer om - MOT - Robust ungdom 16-25 år, mot.no

På oppdrag fra skolen kommer Politikontakt ut til skolene for å undervise om  nettvett med spesielt fokus på deling av seksualiserte bilder.

• Kontaktinformasjon til Politikontakt i Oppdal
• Les mer om - Delbart, politiet.no

Utsett! er en foreldrerettet aktivitet i skolenes rusforebyggende arbeid.

Målet med Utsett! er å bidra til utsatt alkoholdebut, hindre omfattende drikking og bruk av illegale rusmidler blant ungdom, forebygge uønskede og skadelige konsekvenser knyttet til ungdom og rusmiddelbruk, og fremme betydningen av foreldrerollen og foreldresamarbeid i det rusforebyggende arbeidet.

I Oppdal gjennomføres Utsett! i samarbeid med helsesykepleier i skolehelsetjenesten på foreldremøte for 8, 9 og 10 trinn. Politikontakt er med i 9 trinn.

• Les mer om - Utsett!, korus.no

International Child Development Programme (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse.

ICDP Huset illustrerer at de 8 temaene for godt samspill er byggesteiner for 3 dialoger. Disse bygges nedenfra med å bli bevisst på ‘tomta’ og deretter bygge ‘grunnmur’, ‘etasjer’ og til slutt ‘taket’.

Oppdal kommune tilbyr programmet til alle som bosettes med barn unger 18 år eller som får barn mens de er i introduksjonsprogrammet. Vi har lokale ICDP- veiledere.

• Les mer om - ICDP, icdp.no

• Les med om - ABC for god psykisk helse i skolen, abcforgodpsykiskhelse.no

I Oppdal kommunen gjennomfører tjenestene samarbeidsmøter på systemnivå. Systemmøtene kommer i tillegg til det kontinuerlige samarbeidet i hverdagen.

Oppdal kommune har utarbeidet planer for samarbeid, “Plan for samarbeid og sammenheng barnehage- skole” og “Plan for overgang barnetrinn- ungdomstrinn”. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har også prosedyre for overgangene.

Barnehage- skole

Målet for samarbeidsmøtene og – rutinene ved denne overgangen er at barn og foreldre opplever en god overgang mellom barnehage og skole. Det skal sikre at barn og foreldres behov i forhold til skolestart blir ivaretatt, slik at skolen kan legge til rette for en opplæring for elevene på best mulig måte. Barna skal gjøres kjent med skolehverdagen og få realistiske forventninger til skole/ SFO. Det er også et mål å skape en gjensidig forståelse mellom ansatte i barnehage og skole, slik at likheter og forskjeller tar vare på.

Det er utarbeidet skjema for overgangen tilpasset barna, de flerspråklige barna og foresatte. 

Helsestasjon gjennomfører den tverrfaglige «førskolevukku» våren før skolestart.

Plan for samarbeid og sammenheng barnehage- skole. 

• Logg inn - Compilo

Barneskole- ungdomsskole

Målet med samarbeidsmøter og -rutiner ved denne overgangen, er å skape sammenheng i barns oppvekstmiljø og sikre god og smidig overgang for den enkelte elev.

Skolehelsetjenesten gjennomfører det tverrfaglige opplegget;  Helsekonferanse for ungdom. Dette gjennomføres våren før elevene starter på ungdomsskolen.

Plan for overgang barnetrinn- ungdomstrinn. 

• Logg inn - Compilo

Ungdomsskole- videregående opplæring

Oppdal ungdomsskole har ingen beskrivelse for overgang fra kommunal ungdomsskole til fylkeskommunal videregående skole. Det gjennomføres overgangsmøter i forhold til enkeltelever, og det er egne fagmøter mellom lærerne på ungdomsskolen og videregående skole.

I de tilfeller der Skolehelsetjenesten og/eller psykisk helse- og rustjeneste anser helseutfordringer til en elev å være av en slik grad at det vil påvirke skolehverdagen, vil de søke å innhente samtykke til at relevant informasjon deles med skolen. Det samme gjelder for skolen når de blir kjent med helseutfordringer.

• Logg inn på - Compilo

Gjennom tverrfaglig samhandling får enhetene og tjenestene bedre og gjensidig forståelse for hverandres oppgaver. Tjenestene blir også bedre på å koordinere innsats og ansvar slik at oppfølgingen blir mer helhetlig og sammenhengende.

Ansatte og ledelsen ved barnehager og skoler i Oppdal gis gjennom arbeidslag tilbud om en tverrfaglig rådføring innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende retningslinjer for arbeidslag. Retningslinjen ligger i Compilo. Arbeidet skal understøtte de ansatte og ledelsen ved barnehagene og skolene i deres arbeid med barn og unge. I tillegg vil det øke kunnskapen om tiltak og tilbud som kommunene tilby. Arbeidslag kan omfatte generelle utfordringer og/eller tiltak, samt være en arena for anonym drøfting.

Arbeidslaget består av skolens ledelse, lærere på trinnene, rådgiver PPT, barnevern og helsesykepleier. Psykisk helse- og rustjenesten, fysioterapeut, lege eller annen aktuell ressurs kalles inn ved behov.

• Logg inn - Compilo

SLT-koordinator skal være et bindeledd mellom kommunen og politiet, og innad mellom de kommunale tjenestene i forhold til rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. SLT-koordinatorens hovedoppgave er å innhente informasjon og kunnskap i oppvekstmiljøet, kartlegge utfordringsområder, bidra til å samordne og koordinere tjenestene, vurdere og initiere forebyggende tiltak og evaluere.

I tillegg skal SLT-koordinator bidra til helhetlig samhandling, sørge for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom politiet og ulike samarbeidsaktører i kommunen.

Barnehagene har tilbud om et besøk av helsesykepleier og fysioterapeut.

Målet er å senke terskelen for samhandling gjennom å bli bedre kjent med hverandre og tjenestetilbudet. Videre ønsker vi å skape en arena for deling av erfaring og kunnskap.

Ønske om besøk og innhold initieres av den enkelte barnehage ut i fra behov. Flere besøk kan avtales ved behov.

Skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du få hjelp av helsesykepleier og fysioterapeut. De som jobber der har taushetsplikt.

• Informasjon om skolehelsetjenesten i Oppdal
• Informasjon om skolehelsetjenesten i Norge, helsenorge.no

Oppdal videregående skolen har en elevtjeneste og et skolehelseteam som skal bidra til å gjøre skolehverdagen best mulig for elevene. Dette gjøres gjennom samarbeid mellom, elever, lærere, foresatte, PPT for videregående opplæring, helsesykepleier, psykisk helse og rusarbeid, og andre i hjelpetjenesten i og utenfor skolen. Alle i elevtjenesten og i skolehelseteamet har taushetsplikt.

Kontaktinformasjon til elevtjenesten og skolehelseteamet ved Oppdal videregående skole.

Oppdal Videregåendeskole er en nærværskole. Det betyr at vi jobber for en trygg og forutsigbar start, hvor elever og foresatte kjenner til vårt ønske om et tett samarbeid mellom elev, hjem, lærer og elevtjenesten.

Innvandrertjenesten arrangerer ukentlige informasjonstimer i voksenopplæringen. Informasjonstimene har et bredt innhold og hele Oppdal bidrar med sin unike kompetanse.

Mange av utfordringene barn, ungdom og familier har, kan løses innenfor våre kommunale tjenester, men noen ganger er det behov for veiledning og hjelp fra eksterne samarbeidspartnere.

BUP hjelper barn under 18 år med sin psykiske helse.

Det er lege, barnevern eller kommunepsykolog som har direkte henvisningsrett til BUP. Som en hovedregel gjennomføres det utredninger lokalt i forkant av en henvisning om henvisningens karakter ikke er akutt.

Oppfølgingen av BUP skjer ved avdelingen i Orkdal.

• Les mer om - Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri, St. Olavs Hospital avd. Orkdal, stolav.no

På familievernkontoret møter du fagpersoner med videreutdanning i familieterapi. Alle som opplever vansker, konflikter eller kriser i familien kan få tilbud om behandling og rådgivning fra familievernet.

Familievernet krever ikke henvisning fra lege eller lignende. Du tar selv kontakt for å gjøre en avtale. Det er helt gratis å benytte seg av tjenesten. Tjenesten har taushetsplikt.

Familievernkontoret i Trondheim er i Oppdal hver måned.

• Les mer om - Familievernkontoret i Trondheim

Statens barnehus i Trondheim er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for eller vitne til vold eller seksuelle overgrep. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming.

Politiet i Oppdal, i samarbeid med barnevernstjeneste, sørger for at barn og unge sikres tilbudet fra Barnehuset i Trondheim.

• Les mer om - Hva en kan forvente når du kommer til barnehuset, statensbarnehus.no
• Les mer om - Nasjonal retningslinjene for statens barnehus, helsedirektoratet.no

Barnehusets konsultasjonsteam

Barnehusets konsultasjonsteam er et tverrfaglig sammensatt team med deltaker fra ulike offentlige etater som til daglig arbeider med utsatte barn og unge. Tema for drøfting med konsultasjonsteamet kan være bekymringer for enkeltbarn hvor en er usikker på hva som er fornuftig å gjøre i saken, hvem som bør involveres, lovgrunnlag, grad av bekymring i forhold til mistanke om vold, seksuelle overgrep eller annen omsorgssvikt. Sakene legges frem anonymt, og tidspunkt forhåndsavtales med Barnehuset.

De som kan henvende seg med saker er alle ansatte i offentlige enheter som arbeider med barn og unge i Trøndelag, som f.eks barneverntjenestene, helsesykepleier, barnehagepersonell, lærer, m.m. Det er anledning til å gjennomføre konsultasjonen sammen med eventuelle samarbeidspartnere og konsultasjonen kan skje ved oppmøte her, via videokonferanse eller telefonkonferanse.

• Les mer om - Konsultasjonsgruppe, statensbarnehus.no

Ungdom over 18 år med behov for psykiatrisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, følges opp ved Orkdal DPS.

• Les med om - Orkdal Distriktspsykiatrisk senter

Barne- og ungdomsklinikken (BUK) mottar pasienter i alderen 0 – 16 år, og de fleste kronisk syke barn behandles her inntil de fyller 18 år. Barn med ortopediske sykdommer mottas til de fyller 18 år.

• Les mer om - Barne- og ungdomsklinikken, stolav.no

Oppdal kommune samarbeider med flere rehabiliteringssentre.

• Les mer om - Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, frambu.no
• Les mer om - Avdeling for ervervet hjerneskade (Lian)- St. Olavs Hospital, stolav.no
• Les mer om - Beitostølen Helsesportsenter (BHSS), bhss.no

Krisesenteret for Orkdal og omegn er et lavterskeltilbud for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, og som trenger beskyttelse eller veiledning. De er tilgjengelig 24 timer i døgnet, året rundt. Du trenger ingen henvisning fra lege eller andre etater for å komme i kontakt med de. Alle som jobber ved krisesenteret har taushetsplikt. De kan tilby et trygt og midlertidig bosted i en akuttfase. Botilbud skal føles som et hjem i en sårbar situasjon.

Krisesenteret har en egen barnefagansvarlig som er primærkontakt for barna. De tilbyr samtaler som er tilrettelagt for barn.

• Les mer om - Krisesenteret i Orkland, krisesentertorkdal.no

Dette er et statlig hjelpetiltak i barnevernet som eies av Bufetat i Region Midt-Norge.

Tiltaket er for ufødte og sped- og småbarn opp til skolealder med foreldre som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Barn i alderen 0-3 år prioriteres. Senteret kartlegger barnas omsorgssituasjon og foreldres omsorgsferdigheter, og tilbyr hjelp til foreldre slik at de bedre kan ivareta og bidra til at sitt barn får god utvikling. Familiesenteret kan gi tilbud til inntil 7 familier av gangen hvorav 6 av dem bor ved senterets døgnavdeling i Trondheim. En familie bor i egen hjemkommune og mottar tiltak i forkant eller etterkant av opphold ved døgnavdelingen.

• Les mer om - Sentre for foreldre og barn, bufdir.no

Er du gravid eller småbarnsforelder og har et rusproblem? På Lade behandlingssenter kan du, din partner og barnet ditt få god hjelp og behandling sammen i deres familieavdeling.

• Les mer om - Blå Kors Klinikk Lade, blakors.no

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), er en samarbeidspartner for helse- og sosialtjenestene i kommunene, spesialisthelsetjenesten, offentlige, private og frivillige organisasjoner som tilbyr hjelp til volds- og kriserammede.

Oppdal kommune har et tett samarbeid med RVTS blant annet gjennom et læringsnettverk i forhold til implementering av voldsforebyggende verktøy.

• Les mer om - RVTS Midt-Norge, rvtsmidt.no

KoRus Midt bistår kommunene og spesialisthelsetjenesten med rusmiddelfaglig kompetanse, og arbeider for å gjøre nasjonale strategier om til lokal handling.

Oppdal kommune mottar veiledning fra KORUS i arbeidet med Sett i Oppdal og er en del av BTI/BTS nettverket deres. Nettverket arrangerer samlinger med aktuelle tema.

• Les mer om - KoRus verktøy og metoder, korus.no

Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) for kommunalt og statlig barnevern, familievern og krisesentertilbud skal bidra til å styrke kvaliteten på tjenestenes arbeid med samiske barn, voksne og familier. NASAK skal bidra til å sikre et likeverdig tilbud til samisk befolkning i alle samiske områder.

Oppdal kommune er en del av de samiske virkeområdene, men ikke en del av det samiske språkets forvaltningsområde. Det bor samiske barn og unge i Oppdal.

Regionale kunnskapssentre for psykisk helse og barnevern i Midt-Norge er et senter under Institutt for psykisk helse og Fakultet for medisin og helsevitenskap. De skal bidra til å øke kvaliteten på tjenestene rettet mot barn og unges psykiske helse og omsorg.

• Les mer om - RKBU Midt-norge, ntnu.no

Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse. Tilskuddsordningen skal bidra til utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp.

Med samfunnsdeltakelse menes tilknytning til fritidsaktiviteter, kulturliv, utdanning, organisasjonsliv og arbeidsliv, samt demokratisk deltakelse.

Målgruppen er barn og unge i alderen fra 0 til og med 24 år som av ulike grunner står i fare for å havne i utenforskap.

Aktivitetstypene «los/ungdomslos» og «åpne møteplasser» har en mer begrenset målgruppe: Målgruppen for disse to aktivitetstypene er barn og unge mellom 10 og 24 år.

Utenforskap handler om å stå utenfor ulike arenaer eller fellesskap i samfunnet.  

Risikofaktorer for utenforskap kan være:

• Å vokse opp i familier med lavinntekt
• Manglende sosialt nettverk
• Manglende tilknytning til skole/arbeid
• Manglende deltakelse i fritidsaktiviteter
   

Risikofaktorer kan være overlappende eller forsterke hverandre.

• Les mer om - Tilskudd til inkludering av barn og unge, bufdir.no

Enheter og tjenester hvor ansatte møter barn, ungdom, unge voksne og gravide eller voksne med barn som pårørende, skal ha dokumenterte rutiner for hvordan de ansatte kan handle på bakgrunn av en bekymring.

Sett-modellens handlingsveileder viser veien fra undring og bekymring til handling. Sett- handlingsveilederen benytter Visma samspill stafettlogg for å sikre samhandling og dokumentasjonsplikten. Handlingsveilederen bygger på BTI modellen.

• Les mer om - Sett-handlingsveileder

Taushetsplikten og unntak fra den er rettet mot den enkelte yrkesutøver, det er dermed den enkelte selv som har ansvar for å påse at ikke taushetsplikten brytes.

Det viktigste unntaket fra enhver taushetsplikt er samtykke fra den som opplysningen gjelder jf, forvaltningsloven §13a. Når opplysningen gjelder barn må det avklares hvem som har rett til å samtykke på vegne av barnet jf Barnelova § 30-33 og 39, og pasient- og brukerrrettighetsloven § 3-4.

For at et samtykke skal være gyldig må vedkommende ha fått informasjon om hvilke opplysninger som gis videre og til hvem. Vedkommende skal også ha forstått formålet med, rekkevidden av og konsekvensene av at opplysninger gis videre og gitt samtykke frivillig. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake.

Samtykket kan være skriftlig eller muntlig, og uttrykkelig så vel som stilltiende.

• Last ned - Samtykkeskjema for tverrfaglig samhandling (PDF, 2 MB)
• Les mer om - Forvaltningsloven, lovdata.no
• Les mer om - Barnelova, lovdata.no
• Les mer om - Pasient- og brukerrettighetsloven, lovdata.no

Stafettloggen er et digitalt samarbeidsverktøy som kan brukes når flere tjenester samarbeider rundt barn, unge, gravide og familier. 
Stafettloggen gir oversikt over mål, tiltak, evalueringer og ansvarsfordeling. Tiltakene i stafettlogg knyttes til områder der hen kan ha nytte av ekstra støtte i en kortere periode eller over noe lengre tid.  

Stafettloggen utarbeides alltid i samarbeid med den det gjelder og foresatte, basert på samtykke. Det er kun de som omfattes av samtykke som har lesetilgang til loggen. 

Hovedhensikten med stafettlogg er å skape god koordinering og kontinuitet i oppfølgingen, den gir en oversikt over hva som er gjort og hva som bør gjøres, den sørger for at alle jobber mot samme mål og den sikrer at ingen informasjon går tapt.  
Stafettloggen skal gjøre det enklere å samarbeide, holde oversikt og sikre helhetlig oppfølging når flere jobber sammen.

• Logg inn - Visma Samspill

“Barn har rett til å bli hørt og til å bestemme i saker som angår dem” (Barnekonvensjonen artikkel 12).

Barnets rett til medvirkning skal gjelde i alle forhold som vedrører barn. Det innebærer at barnet skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelser som berører barnet. Barnets synspunkter skal alltid tas med i vurderingen og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Medvirkning innebærer mer enn å få si sin mening. Det handler om å få bruke egen kunnskap og innsikt til å påvirke sin egen fremtid. Dersom barnet får uttale seg og får anledning til å medvirke i egen sak, er det lettere at hensynet til barnets beste blir ivaretatt.

Barneombudet har gjennom en ekspertgruppe av ungdommer publisert rapporten «Å eie sin egen historie».

Ungdommene har trengt hjelp fra flere tjenester samtidig og over tid og mange gode råd til tjenestene basert på sine erfaringer. Samarbeid og kommunikasjon mellom tjenestene og kommunikasjon med barn og ungdom går igjen i ungdommenes historier.

• Last ned - Å eie sin egen historie (PDF, 6 MB)

Foreldresamtale

Det gjennomføres minimum to foreldresamtaler pr. barnehageår. Hovedfokus i samtalene er barnets utvikling, trivsel og læring.

Overgangssamtaler

Ved behov settes det opp overgangssamtaler ved bytte av avdeling internt i barnehagen eller fra barnehage til skole.

• Les mer om - Rutiner ved overganger

Elevsamtale

Elevene tilbys samtale med kontaktlærer to ganger i året, og ellers etter behov.

Utviklingssamtale

Foresatte inviteres til utviklingssamtale sammen med eget barm/ungdom og kontaktlærer to ganger i året.

Elevrådet

Opplæringsloven paragraf 10-5;

“elevene skal få være med og planlegge og gjennomføre arbeidet for et trygt og godt skolemiljø, og skolen har plikt til å informere elevene og foreldrene om retten til å medvirke og uttale seg.”

Derfor finnes elevrådet, en mulighet for elevene til å engasjere seg i sin egen skolehverdag. Fra 5. klasse til 3. klasse på videregående er elevrådet lovpålagt.

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)

Når du har barn på skolen, er du automatisk en del av Foreldrerådet. Foreldrerådet velger representanter til Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) – én eller flere fra hver klasse. Til sammen utgjør de et utvalg som skal ha mulighet til å påvirke skolehverdagen og være en konstruktiv samarbeidspartner for skolens. FAU kan komme med råd og innspill, men også ta opp saker på eget initiativ.

• Les mer om - Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), foreldreutvalgene.no

Samarbeidsutvalg (SU)

Samarbeidsutvalget i barnehagen er i følge forskriftene til barnehageloven, et rådgivende og kontaktskapende og samordnende organ for de parter som på ulike måter har et ansvar for barnehagens drift og innhold. Representantene velges for ett år av gangen, man ta gjenvalg dersom man ønsker det.

Ved alle norske skoler skal det finnes et samarbeidsutvalg. Disse utvalgene skal bestå av representanter fra foreldrene, elevene, undervisningspersonale, andre tilsatte og to representanter fra kommunen, hvor rektor er den ene. Foreldrerepresentantene skal, ifølge opplæringsloven § 11-4, være fra FAU. Den ene representanten skal være FAU-lederen.

• Les mer om - Samarbeidsutvalg (SU), foreldreutvalgene.no

MyKid

Oppdal kommune benytter MyKid – app for kommunikasjon mellom barnehagen og foresatte. Appen gjør det enkelt for foresatte å følge med på hva som skjer i sitt barns barnehagehverdag og kommunisere enkelt med barnehagen.

Flyt Foresatt

Oppdal kommune benytter appen Flyt Foresatt for kommunikasjon mellom skole og hjemmet. Appen gjør det enkelt for foresatte å følge med på hva som skjer i sitt barns skolehverdag.

I kvalitetssystemet Compilo kan forbedringsforslag meldes.  

Logg inn i compilo, trykk på hamburger-menyen, “Flere valg - rapportering” og “Forbedringsforslag”.

• Logg inn - Compilo