Individ og familienivå

Oppdal kommune vil være tilgjengelig for deg når du trenger det. 

Det er ikke alltid så lett å vite hvor man skal gå, men vit at du bare kan gå til den du kjenner deg mest trygg på, så finner dere veien videre sammen. 

Alle som jobber med barn, unge og foreldre i Oppdal vil at du skal bli SETT og vi er pliktig til å hjelpe deg. Vi vil at du skal få den hjelpen du trenger, når du trenger det.

Trenger du å snakke med noen, ta kontakt med:

• Jordmor
• Helsestasjonen 0-5 år
• Skolehelsetjeneste grunnskolen
• Elevtjeneste og skolehelseteam i videregående skole
• Helsestasjon for ungdom 13-25 år (HFU)
• PP-tjenesten 0-15 år
• Barnevernet 0-25 år
• Psykisk helse- og rustjeneste
• Fastlege

Les mer om - Jordmortjenesten i Oppdal

Helsestasjon for barn 0–5 år er et gratis tilbud for barn og foreldre. På helsestasjonen kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og fysioterapeut. De som jobber der har taushetsplikt.

• Les mer om - Helsestasjon i Oppdal
• Les mer om - Helsestasjon i Norge, helsenorge.no

Trenger du å snakke med noen, ta kontakt med oss. Skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du få hjelp av helsesykepleier og fysioterapeut. De som jobber der har taushetsplikt.

• Les mer om - Skolehelsetjenesten i Oppdal
• Les mer om - Skolehelsetjenesten i Norge, helsenorge.no

Oppdal videregående skolen har en elevtjeneste og et skolehelseteam som skal bidra til å gjøre skolehverdagen best mulig for elevene. Dette gjøres gjennom samarbeid mellom, elever, lærere, foresatte, PPT for videregående opplæring, helsesykepleier, Psykisk helse og rusarbeid, og andre i hjelpetjenesten i og utenfor skolen. Alle i elevtjenesten og i skolehelseteamet har taushetsplikt.

Oppdal Videregåendeskole er en nærværskole. Det betyr at vi jobber for en trygg og forutsigbar start, hvor elever og foresatte kjenner til vårt ønske om et tett samarbeid mellom elev, hjem, lærer og elevtjenesten.

• Kontaktinformasjon til elevtjenesten og skolehelseteamet ved Oppdal videregående skole

Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud for deg mellom 13-25 år. På helsestasjonen for ungdom kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og  jordmor. De som jobber der har taushetsplikt.

• Les mer om - Helsestasjon for ungdom i Oppdal
• Les mer om - Helsestasjon for ungdom i Norge, helsenorge.no

• PP-rådgiver (0-15 år)
• Logoped
  Logopeden hjelper mennesker som av ulike grunner har problemer med å kommunisere. Logopeden utreder og jobber med mennesker som har ulike former for kommunikasjonsvansker, stemmevansker, språk- og talevansker, taleflytvansker (stamming eller løpsk tale) og svelgevansker.
  Barn i grunnskolen og voksne med særskilt behov for opplæring kan ha rett til logoped– eller audiopedagogtjenester fra kommunen som et spesialpedagogisk tilbud etter opplæringsloven. Fylkeskommunen plikter å tilby slik hjelp til ungdom i videregående skole.
• Les mer om - PP-tjenesten i Oppdal
• Les mer om - PP-tjenesten i Norge, udir.no

• Veileder i barneverntjenesten
• Les mer om - Kontaktinformasjon til barnevernstjenesten i Oppdal og Rennebu

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gir faglige anbefalinger, utvikler tiltak og har generell oversikt over feltet, mens det kommunale barnevernet har ansvaret for å sikre hjelp til det enkelte barn.

• Les mer om - Barnevernet, bufdir.no 

• Les mer om - Psykisk helse – og rusarbeid i Oppdal
• Les mer om - Psykisk helsehjelp til barn og unge i Norge, helsenorge.no

Psykolog

• Ansatte i tjenestene kan involvere kommunepsykolog i samtaler ved behov

Alle har en egen fastlege. 

• Les mer om - Fastlegene i Oppdal
• Les mer om - Fastlege og fastlegeordningen i Norge, helsenorge.no

Friskliv og mestring er et tilbud for deg som ønsker støtte til endring av levevaner og bedre mestring i hverdagen.  Det kan for eksempel være ønske om å bli mer fysisk aktiv, få et mer hensiktsmessig kosthold eller bedre søvn, eller å lære å leve med helseutfordringer.

Tilbudene våre er både for deg som har fått en langvarig eller kronisk sykdom som du ønsker hjelp til å mestre, eller for deg som bare trenger litt ekstra hjelp til å komme i gang. Du kan ta direkte kontakt med tjenesten eller bli henvist, eksempel fra fastlege, helsepersonell, NAV, sykehus.

• Les mer om - Friskliv og mestring 

Fysioterapeuten for barn og unge jobber på helsestasjon, i skolehelsetjenesten og ute i barnehagene. 

Fokus på trening, behandling og oppfølging av bevegelse, motorikk og deltakelse.

• Les mer om - Fysioterapi for barn og unge i Oppdal

Treffpunkt er for barn og unge mellom 6 og 16 år som har alvorlig sykdom i familien, eller som har opplevd at noen som står dem nær er død.

På Treffpunkt møtes barn som er i liknende situasjoner – som kan skjønne følelser som skyld, angst og uro, sinne og irritasjon, som selv kanskje har hodepine eller vondt i magen. Her treffer de trygge voksne som har tid til å lytte, leke og dele.

Samtale er sentralt på alle Treffpunkt, men praten skjer på barnas premisser. På alle Treffpunkt er det lek, spill og aktiviteter.

I Oppdal er Treffpunkt for alle barn som har alvorlig sykdom i familien, eller har opplevd at noen som står dem nær er død.

Treffpunkt finner sted én til to kvelder i måneden og varer normalt i to timer. Treffpunkt blir ledet av voksne med erfaring fra arbeid med barn og unge. De har taushetsplikt og har levert politiattest.

• Les mer om - Treffpunkt, kreftforeningen.no
• Kontaktinformasjon til kreftkoordinator i Oppdal kommune

Samtalegrupper for barn som har foreldre som bor i to hjem. Dette tilbudet settes opp etter behov. Ta kontakt med helsestasjon eller helsesykepleier på skolen. 

• Kontaktinformasjon til helsestasjonen i Oppdal
• Les mer om - Skilsmissegrupper - Voksne for Barn, vfb.no

Gruppetilbud for barn i alderen 8-12 år av foreldre med psykiske vansker og/eller rusavhengighet. Formålet er å bryte tabu og skape åpenhet, gi rom for gjenkjennelse og refleksjon og redusere følelser av skyld og skam. Gjennom dette øker barnets mestringskompetanse i eget liv.

Gruppetilbudet gjennomføres av opplærte gruppeledere fra psykisk helse- og rusarbeid og helsestasjon.

Ta kontakt med Oppdal helsestasjon eller ta kontakt med helsesykepleier på din skole.

***Informasjon om BAPP og bakgrunn for tilbudet.***

Målsetningen med DU-kurset er å gi deg ulike metoder som bidrar til å redusere følelsen av depresjon, nedstemthet og angst. DU-kurset handler om hvordan vi kan forstå og endre de tankene og følelsene vi har, uavhengig av årsaken til at det har blitt slik.

Kurset er for ungdom som har erfaring med å være nedstemt over tid og/eller kjenner sosial angst. Ønsker du å vite mer om DU-kurs, ta kontakt med psykisk helse og rusarbeid.

• Les mer om - Kontaktinformasjon til psykisk helse – og rusarbeid

Dagsenter Huset tilbyr mange ulike aktiviteter, der i blant gruppen  «unge voksne». Her kan du treffe andre med noen av de samme utfordringene som deg. 

• Les mer om -  Ulike aktiviteter

Støttekontakt

Støttekontakt er et tilbud for deg som må ha individuell hjelp for å delta i aktiviteter på fritiden. Det kan være bistand til og fra, eller under aktiviteten.

• Les mer om - Støttekontakt 

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig støtte du kan få hvis du ikke kan forsørge deg selv. 

• Les mer om - Økonomisk sosialhjelp, nav.no 

Bostøtte

Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for deg som har lav inntekt og høye boutgifter.

Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen. 

• Les mer om - Bostøtte og bostøtteordningen

Spesialpedagogisk hjelp under opplæringspliktig alder

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp hvis de har særlige behov for det (barnehageloven § 31). Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage, eller ikke. Formålet er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.  

Spesialpedagogisk tilrettelegging for elever

Elever som har behov for tilrettelegging i opplæringen, for å få et godt nok utbytte av opplæringstilbudet, har rett til individuelt tilrettelagt opplæring (Oppl.l.§ 11-6).   

PP-tjenesten utarbeider en sakkyndig vurdering som gir informasjon om hva eleven har behov for. Foreldrene må samtykke til at sakkyndig vurdering utarbeides. Elever over 15 år samtykker selv. 

Det er rektor på den enkelte skole som fatter enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Når vedtaket er fattet, utarbeides det en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. I planen skal det stå hva som er målet for, og innholdet i opplæringen og hvordan den skal gjennomføres. 

Målene skal være ut ifra elevens evner og forutsetninger. Måloppnåelsen skal vurderes i utviklingssamtaler, samarbeidsmøter og i Årsrapport. Eleven skal være godt kjent med egne mål. Kontinuiteten i opplæringen og aktivt bruk av IOP vil gi mulighet for å sikre god medvirkning, og lette overgangen mellom trinn i grunnskolen, og mellom grunnskole og videregående opplæring. PP-tjenesten skal hjelpe skolen med å legge til rette for elever med behov for individuell tilrettelegging. 

• Les mer om - PP-tjenesten i Oppdal
• Verktøyet Samspill IOP finner du her

Skyss

I noen tilfeller vil det være nødvendig med skyss for at barnet kan benytte seg av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. I disse tilfellene har barnet rett på gratis skyss (Barnehageloven § 36).

Tilrettelagt barnehagetilbud

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud (jf. Barnehageloven § 37). Det er foreldre, i samarbeid med barnehagen, som søker om individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet til barnet

Boveiledning

Boveiledning er opplæring og veiledning i dagliglivets gjøremål og sosiale ferdigheter. Tjenesten består i å tilrettelegge rundt tjenestemottaker, slik at bruker kan mestredagliglivets ferdigheter på bakgrunn av egne ressurser. Tjenesten har en veiledende funksjon. Tjenesten skal fremme bruker sine muligheter til mestring og egenomsorg.

Tiltaket er for brukere over 18 år som bor i,  eller er på vei til å etablere seg i egen bolig, og som trenger veiledning i hverdagen.

Ledsagerbevis

Et ledsagerbevis gjør det mulig å ta med seg en ledsager uten ekstra kostnader på kultur- og fritidsarrangement og på transportmidler der ordningen aksepteres.

• Les mer om - Ledsagerbevis

Parkering for forflytningshemmede

Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gis til bilfører eller passasjer som har behov for å kunne parkere nærmere for eksempel bosted, arbeidssted eller i forbindelse med annen regelmessig aktivitet.

• Les mer om - Parkeringstillatelse

Barneverntiltak tilpasses den enkeltes behov. Det kan for eksempel være:

• Råd og veiledning
• Økonomisk stønad til fritidsaktiviteter
• Besøkshjem
• Støttekontakt
• Barnehage/SFO
• Fosterhjem
• Institusjon

Les mer om - Barnevernet i Oppdal og Rennebu

Familietiltak i barnevernet tilpasses den enkeltes behov. Det kan for eksempel være:

• Relasjonsfokusert familieterapi (RFT)
  Les mer om - RFT og ulike metoder for behandling av atferdsvansker, bufdir.no
• Multisystemisk terapi (MST)
  Les mer om - MST og ulike metoder for behandling av atferdsvansker, bufdir.no
• Parent Management training- the Oregon model (PMTO)
  Les mer om - PMTO og ulike metoder for behandling av atferdsvansker, bufdir.no

På NAV-kontoret kan du få hjelp av en økonomi- og gjeldsrådgiver. 

• Les mer om - Bistand fra NAV, nav.no 

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. 

• Les mer om - Koordinerende enhet i Oppdal
• Les mer om - Habilitering og rehabilitering, helsenorge.no

Retten til barnekoordinator gjelder for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og der barnet har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester.

• Les mer om - Koordinerende enhet i Oppdal

Oppdal ungdomsklubb er en åpen møteplass for ungdom i alderen 10 – 25 år, fordelt alders-vis på ulike kvelder igjennom uken med spesielt fokus på medvirkning, inkludering og forebygging.

• Les mer om - Åpningstider, oppdalkulturhus.no

• Les mer om - Kulturskolen, oppdalkulturhus.no

• Les mer om - Hjem for en 50-lapp

BUA står for BARN-UNGE-AKTIVITET, og er en ideell stiftelse.

Målet er å bidra til inkludering, bedre folkehelse og redusert forbruk. De har utviklet verktøy og tjenester som skal gjøre det enklere for kommuner og frivillige organisasjoner å drive utlån av sport- og friluftsutstyr i kommunene. Deres visjoner er at alle barn i jevnlig fysisk aktivitet uten økt forbruk – og da må det være lett å låne utstyr.

• Les mer om - BUA i Oppdal, bua.no.

• Les mer om - Fritidsaktiviteter, ungfritid.no

• Røde Kors
• Blå Kors
• Frelsesarmeen
• Den Norske Turistforeningen (DNT)

Ta kontakt med en voksen du er trygg på, eller ring eller chat med alarmtelefonen. 

• Les mer om - 116 111 Alarmtelefonen for barn og unge, 116111.no 
• Telefonnummer til 116 111 Alarmtelefonen

Nettsiden ung.no gir deg svar på alt du måtte lure på, og du kan være stole på innholdet. 

• Les mer om - ung.no

Foreldrehverdagen er en nyttig nettside med trygge råd til deg med barn.

•  Les mer om - Foreldrehverdagen, bufdir.no

•  Les mer om - jegvilvite.no

•  Les mer om - Informasjon om barnehage- og skolemiljø, udir.no

Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes barnas hverdag. Livet i familien består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Det kan handle om fysisk sykdom, psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, vold eller dødsfall.

Som forelder eller nær omsorgsperson er det mange ting du kan gjøre for å ivareta barna på en god måte. Du vil også oppdage at du ikke trenger å gjøre alt selv. Mange oppdager også at det er de små tingene som kan gjøre den største forskjellen.

• Vær tidlig ute. Selv om det aldri er for sent å gjøre noe, er det alltid best å begynne så tidlig som mulig om man ser problemer tårne seg opp. Da slipper bekymringene å vokse seg for store.
• Skaff mye og god informasjon. Kunnskap hjelper både deg og barna. Søk og spør etter informasjon om sykdommen, behandling og hva som er god hjelp for familien.
• Vær åpen og inkluderende. Gjennom å være åpen gir vi hverandre lov til å gjøre noe, voksne som barn. Hvis alle i familien inkluderes i det som skjer, blir alle regnet med og verdsatt. Det er noe barn trenger.
• Ta vare på deg selv. Barna dine trenger deg i så god form du klarer å være. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ”hvile deg i form” til å være der for barna.
• Snakk med barna. Barn og unge trenger konkret informasjon de forstår. La barna få vite at de ikke har skyld eller ansvar for det som har skjedd, og at de har lov til å ha det bra.
• La barna hjelpe til. Barn ønsker å være til nytte. Gi oppgaver som er til reell hjelp, men som ikke er større enn barnet kan mestre.
• La barnet leve sitt liv. Barn ønsker normale liv hvor de gjør helt vanlige ting. Aktiviteter kan også fungere som gode pauser fra sykdommen eller det som er vanskelig.
• Gi barnet lov til å spørre og reagere. Det er ikke lett å vite hva barn får med seg og hva de lurer på. Derfor er det godt for barn å vite at de kan spørre om ting de lurer på i stedet for å gå alene med tankene sine. Barn har også godt av å vite at det er lov å være trist eller lei seg, sinna eller glad.
• Informer familie og nettverk. Snakk med noen som står barna nær om det som har hendt, og hvordan barna kan ivaretas. Det kan være den gode naboen, pedagogen i barnehagen, læreren på skolen eller treneren på fotballen

Hvis du er bekymret for barna bør du vurdere å be om hjelp. Barna er ikke tjent med at du sliter deg ut eller at du går og bekymrer deg alene. Helselovgivningen i Norge gir helsepersonell plikt til å bidra til å ivareta barna til pasientene sine.

Det finnes mange som både kan og vil bidra. Det viktige er at du finner den hjelpen som passer for deg og barna. Husk at familie, naboer og andre så veldig gjerne hjelper til.

Husk at uansett hvem du snakker med i barnehage, skole og i tjenester som jobber med barn og unge, så er de der for deg. Sammen finner dere veien til den hjelpen som du trenger.

BarnsBeste

BarnsBeste arbeider for at barn som pårørende og deres familier får den oppfølgingen de har behov for.

• Les mer om - BarnsBeste, sshf.no 

Barnespor

Barnespor er et verktøy gir inspirasjon, tips og råd til helsepersonell og andre fagpersoner i kommuner og spesialisthelsetjenester som møter barn som pårørende innen psykisk helse- og rus.

• Les mer om - Barnespor, korus.no 

Ansatte som arbeider med barn og unge må ha kompetanse i å snakke med barn og unge, være oppmerksomme på tegn og signaler, handle på bakgrunn av bekymring. De må kjenne til taushetsplikt og samtykke, avvergelsesplikt og meldeplikt. Ansatte må vite at saker der det foreligger mistanke om vold er barnverntjenesten eller politiet som vurderer om og når omsorgspersonene skal informeres. Ansatte må også kjenne til opplysningsrett og opplysningsplikt (ikke sikret anonymitet).

Ansatte som primært jobber med foreldre og familier må ha kompetanse knyttet til kartlegging med tanke på å avdekke bekymringsverdige forhold for barna.

• Hvordan skal jeg forholde meg til taushetsplikten når jeg jobber med barn?
• Kan jeg dele taushetsbelagte opplysninger med kollegaer?
• Hvem kan samtykke på vegne av barn?
• Les mer om - Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid, regjeringa.no
• Les mer om - Å eie sin egen historie, barneombudet.no

Avvergingsplikt

Å forhindre vold og overgrep kan redde liv og helse.

Hvis du vet, eller tror at noen vil bli utsatt for vold eller overgrep, kan du ha avvergingsplikt. Det har du også hvis det er fare for at handlingen skal gjenta seg.

Avvergelsesplikten er et lovpålagt og individuelt ansvar for å forhindre alvorlig vold- og seksuallovbrudd. Et trygt samfunn er avhengig av at vi alle engasjerer oss, og handler når vi skal.

• Les mer om - Avvergingsplikten

Meldeplikt

Alle offentlig ansatte og en rekke private yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten hvis de er alvorlig bekymret for et barn.

• Les mer om - Meldeplikt etter barnevernsloven

«Vold» er et bredt begrep som også kan bety å kontrollere, skremme eller ydmyke noen. Digital vold handler om krenking over nett, for eksempel på sosiale medier. Dette kan være psykisk vold eller trakassering. Vold er et stort samfunnsproblem som påvirker vår fysiske og psykiske helse. Dersom vi tenker at vi kan se at barn er utsatt for vold fordi de har blåmerker eller skader, kan andre typer vold lett overses, eller alvorsgraden underdrives. Forskning viser at den psykiske volden ofte er verst og kan gi de alvorligste helsevanskene.

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre som den vil.»

– Psykolog Per Isdal, Alternativ til vold, atv-stiftelsen.no

«Vold i nære relasjoner» er blitt et vanlig begrep, men hvilke relasjoner inngår i et slikt begrep? I straffeloven defineres nære relasjoner som «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.» Det vil si at nære relasjoner også omfatter søsken, barn, foreldre, besteforeldre og barnebarn.

• Les mer om - Beskrivelser av ulike former for vold, dinutvei.no

Tegn og signaler:

Tegn på at man er utsatt for vold eller overgrep kan være forskjellige fra barn til barn. Det er ingen tegn som forekommer kun etter vold.

Barn som gjennom utviklingen er utsatt for gjentatte krenkelser, kan ofte være i «alarmberedskap» hele tiden. Det er vanskelig for barnehjernen å sette sammen inntrykk og forstå at faren er over.

De kan bli overaktiverte og oppleve kroppslig uro, rastløshet, ha impulsive reaksjoner, være hyperaktive og aggressive. Andre barn kan bli underaktiverte, og blir passive, likegyldige og følelsesmessig lite til stede.

Å forstå tegnene krever at vi følger med over tid og snakker med barna og de voksne rundt dem for å forstå hva tegnene er uttrykk for. Når volden blir avdekket, kan vi ofte se tegnene som var der hele tiden.

Listen over tegn under er derfor en liste over hvordan barn kan vise symptomer på vold, overgrep eller omsorgssvikt, men det kan også være at tegnene har en helt annen årsak.

Bruk den som et utgangspunkt for å drøfte din bekymring med kolleger og samarbeidspartnere – og til å snakke med barnet selv.

Om du vil lese mer om tegn på at barn er utsatt for vold og overgrep, gå inn på: Voldsveilederen om risikofaktorer og tegn, voldsveileder.nkvts.no

Snakke med barn

Snakke med barn er et digitalt verktøy for øving på samtaler med barn om vanskelige tema. Verktøyet retter seg mot ansatte som jobber med barn og unge i ulike tjenester. Verktøyet tar utgangspunkt i øvelser som gjelder å snakke med barn og unge ved mistanke om vold og overgrep.

• Les mer om - Snakke med barn, snakkemedbarn.no

Trygg til handling – en nettressurs om vold og overgrep for alle som arbeider med barn og unge. Utarbeidet av RVTS.

• Les mer om - Trygg til handling, rvtsvest.no

Marte Meo

Marte Meo er en veiledningsmetode basert på kommunikasjon hvor det brukes video i veiledningen for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn, eller ansatte og barn.

•  Les mer om metoden - Marte Meo, martemeo.no

Motiverende intervju

Motiverende intervju (MI) er en anbefalt samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Barne og familietjenesten har kompetanse i metoden.

• Les mer om - Motiverende intervju (MI), korus.no 

Familieråd

Familieråd er en metode som benyttes i barnevernet. Metoden tar utgangspunkt i ressursene som finnes i familien og nettverket til barnet, og bidrar til økt deltakelse fra de involverte. Et familieråd er et møte hvor familien samles med slekt og andre som er betydningsfulle for barnet. 

• Les mer om - Familieråd, bufdir.no

Toleransevinduet

Toleransevinduet er en psykologisk modell som forklarer hvordan vi håndterer stress og følelser. Når et barn er innenfor sitt vindu, kan det tenke klart, lære og håndterer følelsene sine. Når barnet er utenfor vinduet, kan det skje to ting: 1) overaktivering - barnet blir stresset, urolig, sint eller engstelig  2) Underaktivering - barnet likegyldig, apatisk eller kobler ut.  Barnet må da gjerne hjelpes tilbake inn i toleransevinduet av en voksen. Barn som har et smalt toleransevindu, trenger hjelp til å utvide dette. Dersom de får hjelp og støtte, så kan barnet mestre ulike stressituasjoner bedre.

Barn som pårørende

Hensikten er å trygge barna, hjelpe dem til å forstå hva som skjer og hvordan foreldres psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade påvirker alle i familien. 

• Les mer om - Barn som pårørende-arbeid - Tidlig innsats, sshf.no

Barnespor

Barnespor er et verktøy gir inspirasjon, tips og råd til helsepersonell og andre fagpersoner i kommuner og spesialisthelsetjenester som møter barn som pårørende innen psykisk helse- og rus.

• Les mer om - Barnespor, korus.no

Ungsinn

Ungsinn er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse.

• Les mer om - Ungsinn, uit.no

Zansu- min kropp i ord og bilder

Zanzu tilbyr enkel og oversiktlig informasjon om seksuell og reproduktiv helse på syv språk og gjør det enklere å snakke om disse temaene, for eksempel innenfor rammene av rådgivning. På den måten kan personer som ikke har bodd så lenge i Norge, få diskré og direkte tilgang til kunnskap om kroppen,familieplanlegging og graviditet, prevensjon, forhold og følelser, HIV og seksuelt overførbare sykdommer og seksualitet, samt informasjon om temarelevante rettigheter og lover i Norge. Zanzu tilbyr rådgivningstjenester og konkret hjelp til leger som gir rådgivning i hverdagen.

• Les mer om - Zansu, zanzu.no

Jeg vet

Jeg vet er et undervisningsverktøy for barnehager og skoler som inneholder både digitale historier og samtaleoppgaver for barn, til bruk i kommunikasjon med barnehageansatte eller lærere i skolen

• Les mer om - Jeg Vet, jegvet.no 

Redd barna

Bruk Redd Barnas undervisningsmateriell for å lære om barns rettigheter, FNs bærekraftsmål, nettvett, trygt skolemiljø, forebygging av mobbing, beskyttelse mot vold og overgrep, demokrati og valg.

• Les mer om - Redd Barnas undervisningsmateriell, reddbarna.no 

Filmer fra NRKsuper som kan hjelpe deg å forstå:

• Se video - Vold
• Se video - Overgrep
• Se video - Psykisk helse
• Se video - Rus
• Se video - Rasisme
• Se video - Skilsmisse

Følelser

Psykologisk førstehjelp til barn og unge

Psykologisk førstehjelp er en fysisk verktøypakke som kan hjelpe barn og ungdom med å takle vanskelige tanker og situasjoner. Hensikten med disse pakkene  er å hjelpe barn og ungdom til å identifisere, sortere og sette ord på tanker og følelser, og dermed styre unna mange vansker.

Helsestasjon har slike verktøypakker tilgjengelig.

I møte med foresatte er det avgjørende å ha familieperspektivet langt fremme. Hvordan påvirkes barn og unge av foresattes situasjon?

Tjenestene har tatt i bruk  kartleggingsverktøyet som skal bidra til at de kommer i posisjon til å se utsatte barn og unge, og sikre at barn og unges rett til informasjon og medvirkning ivaretas.

Helsestasjon systematiserte kartleggingen av sårbarhet gjennom opplæringsprogrammet Tidlig  inn. Dette kommer i tillegg til de forebyggende programmene som benyttes.

EPDS

Edinburgh postnatal depresjonsskår (EPDS) er et spørreskjema for å oppdage depresjon i svangerskapet eller etter fødsel (svangerskaps- og barselsdepresjon).

• Les mer om - Edinburgh postnatal depresjonsskår (EPDS), cdn.sanity.io

Jordmor og helsesykepleier i helsestasjon 0-5 år benytter EPDS systematisk.

TWEAK

Jordmor og lege snakker med den gravide om alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler ved første konsultasjon. Tidlig samtale om alkohol og levevaner er avgjørende. Bruk medfører risiko for medfødte skader hos barnet og bør unngås gjennom hele svangerskapet. Det er ikke mulig å oppgi en trygg nedre grense for alkoholinntak uten fare for skader hos fosteret.

• Last ned veiviser - Tidlig samtale om alkohol og levevaner (PDF, 10 MB)

Jordmor i Oppdal kartlegger bruk av alkohol i samtale med den gravide og ved hjelp av kartleggingsverktøyet TWEAK.

• Les mer om - kartleggingsverktøyet TWEAK, nhi.no

Ved bruk av rusmidler blir den gravide tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte.

Dialogduken

Dialogduken er er et anerkjent verktøy som er lokalt tilpasset gjennom folkehelseprosjektet i Oppdal «Fjellbøgda sammen».

Målet med duken er å sette i gang samtalen i foreldregruppa gjennom å presentere noen grunnholdninger/tema som følges opp med spørsmål til refleksjon.

Dialogduken er under implementering i Oppdal kommune.

Utsett!

Utsett! er en foreldrerettet aktivitet i skolenes rusforebyggende arbeid.

Målet med Utsett! er å bidra til utsatt alkoholdebut, hindre omfattende drikking og bruk av illegale rusmidler blant ungdom, forebygge uønskede og skadelige konsekvenser knyttet til ungdom og rusmiddelbruk, og fremme betydningen av foreldrerollen og foreldresamarbeid i det rusforebyggende arbeidet.

I Oppdal gjennomføres Utsett! i samarbeid med helsesykepleier i skolehelsetjenesten på foreldremøte for 8, 9 og 10 trinn. Politikontakt er med i 9 trinn.

• Les mer om - Utsett!, korus.no

Politikontakt på foreldremøte

Oppdals-skolen inviterer Politikontakt på foreldremøter for å snakke om for eksempel nettvett. Det er rektor som inviterer politikontakt inn når ønskelig.

BTI er en anerkjent nasjonal samhandlingsmodell for tjenester og enheter som møter gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til. Hensikten med BTI-modellen er å kvalitetssikre en helhetlig og koordinert innsats, uten at det blir brudd i oppfølgingen. BTI bidrar til tidlig innsats, samordning og medvirkning. BTI-modellen beskriver arbeidsprosesser og samhandling mellom tjenestene, og viser veien fra bekymring til handling.

• Les mer om - Sett Handlingsveilederen

Stafettholderen er den personen som er nærmest barnet/ ungdommen/den unge/ den gravide. Velg den som er mest i kontakt med den aktuelle i hverdagen, unngå stafettholder med bakgrunn i utfordringen (kompetanse på utfordringen). Stafettholders ansvar er;

• Kalle inn til møter 
• Lede møte 
• Introdusere evt nye samarbeidspartnere 
• Involvere bruker 
• Sørge for samtykke fra foreldre  
• Sørge for at stafettloggen oppdateres underveis i møte
• Kontakte koordinerende enhet der det er behov for individuell plan (IP) pga langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester og/eller andre velferdstjenester. 

Det er viktig at stafettholder ikke er den som «bærer» ansvaret, men den som legger til rette for et godt samarbeid, og utover det bidrar med sin unike kompetanse på lik linje som andre deltakere i stafettloggen.

Målene bør være SMARTE:
Spesifikt – klart og konkret mål. Hva skal oppnås?
Målbart - når er målet nådd? Hvordan kan det måles?
Attraktivt - målet bør oppleves meningsfullt og realistisk å få til
Realistisk – det skal være mulig å oppnå målet
Tidsbestemt – det bør være en tidsfrist for når målet er oppnådd
Evaluert - følge opp og vurdere underveis

Tiltakene bør være:

• Konkrete og enkle å forstå
• Realistiske og gjennomførbare
• Tydelig ansvarsfordeling
• Følges opp og evalueres

Gode tiltak er tydelige, tilpassede og gjennomførbare. 

Arbeidslaget er et møtepunkt mellom Barne- og familietjenesten og ansatte i barnehager og skoler. Arbeidet skal understøtte de ansatte og ledelsen ved barnehagene og skolene i deres arbeid med barn og unge ved enheten. Arbeidet skal øke de ansattes og ledelsens tiltak i og utenfor Barne- og familietjenesten, ut fra enhetens behov.

Når flere enn en tjeneste/ enhet er involvert i et samarbeid, er det et samarbeidsmøte. Samarbeidsmøte skal ha et tydelig mål, gode rammer og en tydelig ledelse. Benytt gjerne «forberedelse og gjennomføring av møte» som du finner som verktøy i sett-handlingsveilederen.

Samarbeidsmøtet går over til å hete ansvarsgruppemøte når en ser at det er behov for å koordinere tjenester over lengere tid.

Det opprettes en ansvarsgruppe når det er behov for å koordinere tjenester til bruker over lengre tid. Den består av brukeren og representanter for tjenester som brukeren mottar. Den enkelte i ansvarsgruppa har ansvar for bidra med aktuelle tjenester fra egne fagfelt. Ansvarsgruppa setter opp mål og tiltak i forhold til det og fordeler ansvar og har møter etter behov. Der brukeren har individuell plan, dokumenteres mål og tiltak i planen. En i ansvarsgruppen har rollen som IP-koordinator. Koordinerende enhet har myndighet til å peke ut IP- koordinatoren.

Taushetsplikten og unntak fra den er rettet mot den enkelte yrkesutøver, det er dermed den enkelte selv som har ansvar for å påse at ikke taushetsplikten brytes.

Det viktigste unntaket fra enhver taushetsplikt er samtykke fra den som opplysningen gjelder jf, forvaltningsloven §13a. Når opplysningen gjelder barn må det avklares hvem som har rett til å samtykke på vegne av barnet jf Barnelova § 30-33 og 39, og pasientrettighetsloven § 3-4.

For at et samtykke skal være gyldig må vedkommende ha fått informasjon om hvilke opplysninger som gis videre og til hvem. Vedkommende skal også ha forstått formålet med, rekkevidden av og konsekvensene av at opplysninger gis videre og gitt samtykke frivillig. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake.

Samtykket kan være skriftlig eller muntlig, og uttrykkelig så vel som stilltiende.

• Last ned - Samtykkeskjema for tverrfaglig samhandling (PDF, 2 MB)

Stafettloggen er et digitalt verktøy for samarbeid mellom barn, ungdom, unge voksne, gravide, foresatte og enheter/tjenester som er involvert ved undring eller bekymring.

Formålet med stafettloggen er å:

• sikre tidlig innsats, bedre samordning av tjenester og involvering av brukerne 
• sikre at brukerstemmen kommer tydelig fram 
• forenkle og samordne vår innsats på en bedre måte 
• forebygge oppfølgingsbrudd 
• styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom barnehage/skole/tjenester rettet mot barn, unge og foreldre/ gravide. 

Brukermedvirkning innebærer at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår hans eller hennes utfordring. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon og at alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.

Dette innebærer at barnet skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelser som berører barnet.

Retten til å gi uttrykk for sine meninger og medvirke i egen sak gjelder også for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Nedsatt funksjonsevne skal ikke være til hinder for at barn og unge blir hørt. Dersom det er behov for hjelpemidler, tolk eller liknende, må det sørges for dette.

Faglig forsvarlig oppfølging og behandling kan ikke settes til side fordi det går på tvers av barnets ønsker. Beslutninger som går på tvers av barnets ønsker bør begrunnes, og at barnets mening er vurdert skal fremkomme av dokumentasjonen. Det er viktig å være bevisst på at barnet aldri har ansvar for å bestemme.

• Les mer om - Barns rett til å bli hørt, barneombudet.no

Barnet, ungdommen, den unge voksne, den gravide eller foresatte (bruker) er den som vet best om sin egen livssituasjon.

I samtaler og møter må bruker oppleve å ha en reell innflytelse på egen oppfølging, kjenne tillit til tjenesteutøveren, bli møtt med respekt, få tilstrekkelig med informasjon og få tilbud om aktuelle tiltak.

Benytt gjerne forslag til “forberedelse og gjennomføring av møter” for å sikre at møter bygges opp i tråd med medvirkningsprinsippene, du finner den som verktøy i sett-handlingsveilederen.

Aktiv bruk av Stafettloggen sikrer medvirkning på individnivå.

Stafettloggen er et digitalt verktøy for samarbeid mellom barn, ungdom, unge voksne, gravide, foresatte og enheter/tjenester som er involvert ved undring eller bekymring. Stafettloggen utarbeides alltid i samarbeid med den det gjelder og foresatte, og to av de viktigste formålene er å involvere og sikre at brukerstemmen kommer tydelig fram.

Gjør alltid en vurdering av behovet for tolk.

En tolk arbeider for at mennesker som ikke snakker felles språk, skal kunne forstå hverandre. Ta kontakt med din leder om gjeldende rutiner for bruk av tolk i din enhet/ tjeneste. 

Kvalitetssystemet Compilo har en funksjon for forbedringsforslag hvor mangler eller feil kan meldes inn og følges opp.

• Logg inn - Compilo

Gjennom systematisk bruk av handlingsveilederen gjennomføres evaluering på trinn 4 på nivå 1-3:

«Gjennomfør evalueringsmøte, der dere drøfter i hvilken grad tiltakene har ført til at barnets/ungdommens/ den unge voksnes/ gravides situasjon har endret seg».

Be om tilbakemelding fra alle deltakere om hvordan de opplevde møtet , hva som var bra og hva som kan gjøres annerledes til neste møte.

• Last ned - Forberedelse og gjennomføring av møter (PDF, 62 kB)