Stat/kommune

Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den stadfester at barn har menneskerettigheter, og krav på spesiell beskyttelse. Alle stater som har sluttet seg til barnekonvensjonen må følge det som står i den. Den 8. januar 1991 ratifiserte Norge barnekonvensjonen. Det betyr at regjeringen og Stortinget forpliktet seg til å følge den opp.

Les mer om - FNs barnekonvensjon

Barneombudet skal fremme barns interesser i samfunnet og følge med på utviklingen av barns oppvekstkår. De skal spesielt følge med på at barns interesser blir ivaretatt i lovgivningen, og at Norge overholder FNs barnekonvensjon. Barneministeren er den personen i regjeringen som jobber med saker som har med barn å gjøre.

Les mer om - Barneombudet

Barnevernsreformen trådte i kraft 01.01.2022. Reformen gir kommunen økt ansvar på barnevernområdet og skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats.

Les mer om - Barnevernsreformen

Fra 01.08.2022 endres totalt 14 lover som gjelder barn og unge, slik at kommunene får en plikt til å sørge for at de ulike tjenestene jobber sammen. 

Les mer om - Lovendringene

Lovendringene skal bidra til å oppfylle FN`s bærekraftsmål:

«Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle , uansett alder»

«Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle»

«Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

Her er noen eksempler på lover som regulerer og legger føringer for kommunens tjenestetilbud for barn og unge 

Statsforvalteren 

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Les mer om - Statsforvalteren i Trøndelag

Lovverk

• Barnelova er en lov om barn og foreldre, blant annet om hvem som regnes som foreldrene til et barn.
• Helse- og omsorgstjenestelovens formål er blant annet å fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov.
• Opplæringslova
• Barnehageloven
• Barnevernloven har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt at barn og unge skal sikres trygge oppvekstsvilkår. Barnevernloven inneholder blant annet regler om hjelpetiltak i hjemmet, omsorgsovertakelse, samværsrett, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle barnevernfaglige vurderinger og avgjørelser. Alle avgjørelsene som tas om barnet skal være til barnets beste. Loven fordeler ansvar for barnevern mellom staten og kommunen.
   

Forskrift

Her er noen eksempler på forskrifter som er rettslig bindende regulering med hjemmel i lov.

• Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
• Forskrift til opplæringslova
• Forskrift om kommunen sitt helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten
• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
   

Handlingsplan- Frihet fra vold

Regjeringens handlingsplan er for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

Last ned - Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (PDF, 4 MB)

Nasjonal faglige retningslinjer

Nasjonal faglig retningslinje beskriver hva som betraktes som god praksis, og er ment som et hjelpemiddel i de vurderingene som gjøres for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Nasjonal faglig retningslinje er ikke rettslig bindende for mottakerne.

Sett i Oppdal er et resultat av nasjonal faglig retningslinje for utsatte barn og unge

Eksempler på andre aktuelle retningslinjer:

• Nasjonal faglig retningslinje for Helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
• Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år
• Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barnevernstjensten
   

Pasientforløp

Pasientforløp beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Aktuelle pakkeforløp:

• Psykiske lidelser – barn og unge
• Barnevern- kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge

Aktuelle veiledere, rapporter og strategier

Samhandling

Til en hver tid er det barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud med oppfølging som involverer flere aktører i velferdstjenestene. Fra 1.8.2022, er det vedtatt bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan.

Les veilederen - Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier

Overordnede strategier:

• BarnUnge- strategien «Ut av blindsonene»
• Trygghet, deltakelse og engasjement- Regjeringens arbeid for barn og ungdom

Politiattest

Det kreves politiattest for alle som yter tjenester til barn og unge.

Oppdal kommune sin viktigste oppgave og målsetting er å legge til rette for at innbyggerne skal ha god livskvalitet i dag og i framtida. Dette er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel 2010- 2025, vedtatt i kommunestyret 12.1.10.

Visjon; Det gode liv i et attraktiv fjellbygd
Les mer om - Kommuneplanens samfunnsdel 2024-2034 (PDF, 16 MB)

Handlingsplaner

Mest aktuelle:

• Handlingsplan for godt og trygt læringsmiljø i barnehager og skoler i Oppdal 2018- 2021
• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2019-2022
• Plan for forebyggende arbeid mot omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker blant barn og ungen 2024-2030  (PDF, 361 kB)

Andre aktuelle:

• Rusmiddelpolitisk handlingsplan
• Folkehelseplan for Oppdal 
• Boligsosial handlingsplan
• Helse- og omsorgsplan

Les mer om - Vedtatte planer og strategier

Kunnskapsgrunnlaget for folkehelsen- OSS I OPPDAL

I henhold til folkehelseloven § 5 skal kommunen hvert fjerde år utarbeide en skriftlig dokumentasjon (kunnskapsgrunnlag) på hvordan det står til med befolkningens helsetilstand. I Oppdal heter dette kunnskapsgrunnlaget «OSS i OPPDAL»  og viser hvilke styrker vi har i Oppdal og trekker frem tre utfordringsområder som kommunen skal ha fokus på til neste revidering om 4 år; Psykisk helse hos barn og unge, utenforskap- alle skal med og flere eldre med helseutfordringer.  Grunnlaget ble behandlet og tatt til orientering i kommunestyret oktober 2022.

«Flere barn og unge rapporterer psykiske plager og mange unge strever med livsmestring. Psykisk helse har hatt en fordobling i antall henvisninger fra barn/unge under 18 år fra 2019 til 2021. Flere barn og unge rapporterer psykiske plager som stress, prestasjonspress, tristhet, skolevegring, samt en økning av diagnoser som angst og depresjon. Det er også observert en økning i spiseproblematikk og selvskading».

Les mer om - “OSS i OPPDAL” (PDF, 2 MB)

Les mer om - Folkehelseloven § 5

Folkehelseprogram - "Det skal ei hel fjellbøgd te for å oppdra et barn"

Program for folkehelsearbeid er en 10 års nasjonal satsing for å få økt fokus fra kommunene om styrking av  psykisk helse og rusarbeid i kommunene, med særlig fokus på barn og unge. Det er KS og helse og omsorgsdepartementet som gjennom Helsedirektoratet står bak prosjektet. Utjevning av sosiale ulikheter i helse, livskvalitet, deltakelse ,mestring og medvirkning står sentralt. I Oppdal heter programmet;

Ut i fra programmet ble det etablert et prosjekt for å styrke barn og unges psykiske helse gjennom å styrke voksenrollen på alle barns arenaer i Oppdal, som igjen ble til delprosjekter som skal bidra til å styrke voksenrollen i Oppdal slik at flere barn og unge vil føle seg inkludert, føle mestring, medvirkning, involvert og trygg uansett på hvilken arena barn og unge er.

Les mer om - Folkehelseprogram - "Det skal ei hel fjellbøgd te for å oppdra et barn"

Felles benevnelsen for delprosjektene er;

Kommunene har tett samarbeid med Statsforvalter og FOU – og kompetansemiljø i Trøndelag i prosjektet, som har veiledet og gitt kommunene kompetanseheving på “Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid”

Last ned - Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid (PDF, 4 MB)

Les mer om - Informasjon om folkehelseprofil, oppvekstprofil og ungdataresultat for Oppdal

Arbeidsgiverpolitikk

Oppdal kommunes arbeidsgiverpolitikk handler om verdier, mål og virkemidler som kommunen uttrykker i samhandling med medarbeidere for å nå mål som er satt for kommunal virksomhet.

«Tverrfaglighet og helhetstenkning er en forutsetning for vår troverdighet og må bli et fundament i organisasjonskulturen. Arbeidsforholdene må legges til rette slik at de ansattes settes i stand til å fylle sine roller på en god måte».

Arbeidsgiverpolitikk i Oppdal kommune (krever innlogging Compilo).

Logg inn - Compilo

Samhandling på kommunalt nivå innebærer at kommunens tjenester og enheter deler informasjon og kunnskap om, og samhandler rundt tiltak for barn, unge og deres familier. Samhandling bygger på innsikt og respekt for den enkeltes faglige og organisatoriske ståsted.

I Oppdal har vi team, råd og forum som ivaretar dette.

Politiråd

Politiråd skal samle og koordinere det kriminalitetsforebyggende arbeidet lokalt og iverksette kunnskapsrettede strategier og tiltak. Politirådet må dermed sørge for at det er god samhandling mellom tjenester som arbeider med forebyggende og kriminalitetsforebyggende tjenester for å sikre at kunnskap om uønsket utvikling blir håndtert på en best mulig måte så tidlig som mulig.

Politirådet i Oppdal består av avsnittsleder i politiet, politikontakten, SLT-koordinator, kommunedirektør og ordfører.

Politirådet møtes 2 ganger pr år. Det finnes et regionalt politiråd som kan erstatte et av disse møtene.

Oppvekst Oppdal

Oppvekst Oppdal er et nettverk for alle som leder enheter og tjenester som jobber med barn og unge i Oppdal.  Sett i Oppdal er en fast sak på sakslista.

Oppvekst Oppdal møtes 4 ganger i året.

Psykososialt kriseteam

Det psykososiale kriseteamet i Oppdal kommune skal sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial oppfølging av de personer/familier som er rammet av krise, ulykke eller katastrofe. Kriseteamet utkalles av AMK eller Politi.

Kriseteamet består av helsesykepleiere, veiledere fra psykisk helse- og rustjeneste, prest og kommuneoverlege.

Kriseteamet møtes 4 ganger per år (utenom oppdrag).

Politisk deltakelse i aktuelle utvalg

Oppdal kommunes politikere er representerte i samarbeidsutvalget for grunnskolen, Oppdal videregående skole og Oppdal Alpint.

Les mer - Oversikt og styrer, råd og utvalg i Oppdal kommune

Regionalt politiråd

Det regionale politirådet skal samle og koordinere det kriminalitetsforebyggende arbeidet regionalt og iverksette kunnskapsrettede strategier og tiltak.

Det regionale politirådet består av avsnittsledere i politiet, politikontakter, kommunedirektører og ordførere i Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Holtålen og Røros kommune.

Regionalt politiråd møtes årlig.

Barnevernstjenesten for Oppdal og Rennebu

Oppdal kommune og Rennebu kommune har felles barneverntjeneste, der Oppdal er vertkommune. Formålet med samarbeidet er å ha en robust, faglig sterk, og tilgjengelig barneverntjeneste for kommunene.

«Dette kan bidra til å ha en faglig forsvarlig og effektiv tjeneste som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldene krav, sikre god og bred kompetanse, forsterke habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen, utvide det aktivt forebyggende arbeidet, sikre stabilitet i tjenestetilbudet, sikre at klientene ikke opplever uheldig nærhet eller vakanser i fht. saksbehandlingen, og at tjenesten blir mer attraktiv som arbeidsgiver» (samarbeidsavtale-barnevern).

NAV Oppdal og Rennebu

Oppdal kommune og Rennebu kommune har inngått et interkommunalt samarbeid hvor Oppdal kommune er vertskommune. Som følge av dette er det Oppdal Kommune og NAV Trøndelag som har en samarbeidsavtale.

Jordmortjeneste i Rennebu

Rennebu kommune kjøper jordmortjenester fra Oppdal Kommune tilsvarende 20 % stilling.

Kommuneledelsen skal sikre at ansatte som arbeider med barn, ungdom, unge voksne, gravide eller voksne med barn som pårørende, har nødvendig kompetanse til å identifisere og følge opp utsatte barn og unge. Ansvaret er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, Barnehagelova, Opplæringsloven, Barnevernloven og Sosialtjenesteloven.

Kompetanse kan deles inn i ferdigheter, kunnskap og holdninger. Det er en sammenheng mellom nødvendig kompetanse, tjenestegjennomføring og avvikshåndtering.

Oppdal kommune - en lærende organisasjon

I forslag til kommunens handlingsplan 2023- 2026 er lærende organisasjon et fokusområde. Som et ledd i dette arbeidet er det lagt vekt på bruken av arbeidsplassen som læringsarena. Kompetanseheving på tvers av tjenester og enheter er også et fokusområde.

Det er kommuneledelsens ansvar å sikre at det er samhandling mellom tjenester og enheter for å utvikle felles kunnskap, kompetanse og kultur internt i kommunen og sammen med relevante eksterne samarbeidspartnere.

Kompetanseplan

Oppdal kommunes arbeidsgiverpolitikk beskriver læring og utvikling slik;

«Oppdal skal ha en kompetanseplan for enhetene som viser behovet for tilstrekkelig kompetanse på kort og lang sikt, hvordan kompetansen skal rekrutteres og hvordan den kompetansen som finnes i enheten skal utnyttes.  Medarbeidernes kompetanse er den viktigste ressursen i tjenesteproduksjon, og dermed sentralt satsningsområde i arbeidsgiverpolitikken».

Oppdal kommune gjennomfører kontinuerlig kartlegging av eksisterende kompetanse og vurdering av behov for kompetanse. Kartleggingen ender i kompetanseplaner i hver enhet.

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker.

Barn og unges medvirkning kan bidra til betydelige og langsiktige fordeler for barn og samfunnet.  

Barn og unges medvirkning på systemnivå

Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning, er en veileder om hvordan vi kan involvere barn og unge i medvirkningsprosesser. Målgruppen for veiledningen er ansatte i statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner.  Veilederen vektlegger hvordan vi som kommune kan tilnærme oss; konsultasjoner, samarbeid og partnerskap, initiert og styrt av barn og unge.

Barns rett til å bli hørt og at deres mening skal tillegges vekt, i overensstemmelse med deres alder og modenhet, er nedfelt i Grunnlovens § 104 og følger av Barnekonvensjonens artikkel 12. Barnekonvensjonen er innarbeidet i norsk lov gjennom menneskerettsloven, og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.  Offentlige myndigheter har dermed en plikt til å lytte til barn og til å vektlegge det barn formidler når beslutninger som berører dem skal fattes.

Oppdal kommune har til enhver tid politikere representert i skoleutvalg, og en representant fra tjenesteledelsen som skal ivareta barns interesser i plansaker, se oversikt.

Kompetansesenteret for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) har jobbet å utvikle Min Stemme Teller, et metodeutviklingsprosjekt med hensikt om å utvikle en metodikk for reell brukerinvolvering for gruppen barn og unge i en klient-, pasient- eller brukerposisjon. Problemstillingen er: Hvordan opplever brukere mellom 12 og 18 år sitt tjenestetilbud? Med mål å sørge for at barn og unge får formidlet sine erfaringer på et selvstendig grunnlag, tar prosjektet utgangspunkt i Bruker Spør Bruker-metoden, som tilpasses den unge målgruppen.

Les mer om - Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå

Les mer om - Min Stemme Teller

Ungdomsrådet

Oppdal ungdomsråd skal være rådgivere for kommunestyret og utvalgene i saker som angår barn og unge. Barn og unge har viktig kunnskap om systemene de er i. Denne kunnskapen kan bidra til å gjøre systemene bedre og mer treffsikre. Rådet har på eget initiativ eller med innspill fra andre organer, mulighet for å arbeide med prosjekter/temaer som påvirker deres egen hverdag.

Les mer om - Oppdal Ungdomsråd

Kontinuerlig evaluering av arbeid med å identifisere og følge opp utsatte barn og unge er avgjørende. Gjennom evaluering kan vi stadig forbedre oss og sikre at avvik blir fulgt opp.

Tilsyn fra statsforvalteren, arbeidstilsynet eller annen statlig instans er med på å sikre at vi jobber i tråd med lovverk og retningslinjer.

Forbedringsforslag i Compilo

Kvalitetssystemet Compilo har en funksjon for forbedringsforslag hvor mangler eller feil kan meldes inn og følges opp.

Gjennomgang av samarbeidsavtaler

Etablerte samarbeidsavtaler gjennomgås og revideres ved behov under samarbeidsmøter.